Friluftsliv – den norske måten å føle seg hjemme i friluft

«Ah, det er patetisk», tenkte Eric Brinckmann første gang han så en turgåer stoppe i en sammenleggbar stol i øsende regn. Innpakket i en stor regnkappe satt turgåeren og spiste et smørbrød på en tursti i Norge. Brinckmanns fromhet viste seg uberettiget. Da han nærmet seg, så han at den norske turgåeren spiste matpakken sin med tilsynelatende glede. Han ble muntert mottatt.

Brinckmanns reaksjon var typisk nederlandsk, nå vet han det. – Å være ute er noe helt normalt for den vanlige nordmann, selv om det regner, sier han. «De er like komfortable i naturen som de er innendørs.» Friluftsliv det kalles den norske måten å føle seg hjemme i verdensrommet på. Bokstavelig talt: «liv i friluft».

Brinckmann, filosof, turbokforfatter og forvalter av eiendommen Het Lankheet i Overijssel, kom i kontakt med ham gjennom sønnen Benjamin, som reiste til Norge etter avsluttende eksamen og nå blant annet er «friluftslivslærer». Vill camping, vill søking, seiling ved hjelp av solen, fordype deg i naturen – han kan alt. Og nederlenderne kan lære noe av den norske forbindelsen med naturen, mente far og sønn. Derfor skrev de sammen Friluftsliv. Norsk friluftsliv i Nederland.

Likevel er det ingen tilfeldighet at nederlenderne ikke liker friluftsliv. Vi tråkker, jogger, camper og går en tur. Så hvorfor se på hvordan nordmenn gjør det? Brinckmann: «Fordi mentaliteten deres tilbyr en mye mer ubegrenset opplevelse i naturen». I Nederland er naturopplevelsen ofte klart definert, forklarer han. «Naturen er et rom for å «komme vekk fra alt», gjerne på en solrik og fri ettermiddag. I Norge er det annerledes. «Det er alltid naturlig for deg å gå ut. Og ikke bare rundt blokken, men lett en hel dag. Denne holdningen gjør at grensen mellom inne og ute er mindre definert. «Og det gir deg ikke bare en følelse av frihet, det gjør også bokstavelig talt din verden større.»

I Nederland lever vi alle på bare 15 prosent av jordas overflate, skriver Brinckmann. Den klart største delen, nesten 70 prosent, er jordbruksareal som vi ikke er autorisert på. Og så er det en overskridelse på rundt 15 prosent: Det vil si skog, strender og andre naturreservater. «Men vi er veldig få der: vi bruker 95 prosent av livet for de andre 15 prosentene». Synd, sier Brinckmann. «Vi forlenger miljøet vårt ved å tilbringe mer tid utendørs.»

Sover i tipi

Dette var også ideen til Koen Arts, professor i skog- og naturpolitikk ved Universitetet i Wageningen og som spesialiserer seg på forholdet mellom menneske og natur. Han og kona har bestemt seg for å sove ute i ett år og være ute minst 50 prosent av tiden i hver sesong. «Og ikke bare i de offisielle naturreservatene,» sier Arts, «men også i familiegårder eller i en lund for turgåing med hundene i byen, for på de stedene kan man også føle seg knyttet til naturen». Han skrev boken om eksperimentet deres vilt år.

Men hvorfor sove ute om vinteren når du til og med kan legge deg ned i en varm seng? «Vi ønsket også å få kontakt med naturen i vårt daglige liv,» sier Arts. I likhet med Brinckmann mener han den nederlandske naturopplevelsen er innrammet. «På ferie i de tropiske regnskogene i Papua er det ikke så vanskelig å komme i kontakt med naturen. Men hvordan kan du gjøre dette i det velholdte Nederland, hvis du bare må tilbake på jobb dagen etter? Vi ønsket å undersøke dette.»

De startet på en veldig primitiv måte med å sove under en presenning, et slags baldakintelt, på en gårdsplass eller i et naturreservat. — Men det var veldig kaldt og vått. Derfor byttet de til tipi. Ved å åpne toppen av tipien litt, kan du trygt starte et bål for å varme deg. Eksperimentet var noen ganger hardt arbeid, men også en suksess. Lege: «Den menneskelige dimensjonen forsvinner litt. Naturen fortsetter å kruse. Som et resultat blir man møtt med egne tankemønstre, sier han. «Hvis du er frustrert over kulde og mygg, er det ikke naturen, det er deg: du må takle frustrasjonen. På denne måten tilbyr naturen deg et speil.»Kunstens ideer om når det er godt å være ute har også endret seg.» Vinteren har vist seg å være en veldig vakker årstid å være ute i. Selv da er det sanger fugler og mørket er ofte vakkert.»

Tallrike vitenskapelige studier indikerer de gunstige effektene av naturen. Lege: «Å tilbringe tid i naturen er bra for fysisk og psykisk helse, dette har vi visst lenge. For eksempel reduserer det stress og mørke følelser, er bra for kreativiteten din og sikrer at du holder deg i form.»

Dette er de fleste klar over, tror Arts. «Men samtidig er det for oss fortsatt en barriere for å komme ut i naturen. Dette paradokset er karakteristisk for mennesket: vi er tiltrukket av naturen, men samtidig vil vi ha komfort og vi liker å være hjemme.» Hvordan løser vi det? «Ved å lære barn om naturen i ung alder, slik at det blir mer naturlig å gå ut,» sier Arts.

Natur på tre plan

Nordmenn har for lengst forstått dette. Det er ulike undervisningsopplegg under navnet friluftsliv. Barn tilbringer mesteparten av tiden sin i lekegruppen utendørs. Brinckmann: «Barn blir heist i varme klær og leker ute det meste av dagen». I tillegg er det veldig vanlig at barn tar seg en lur ute. «Rullestolen settes rett og slett ut, uansett årstid.» Dette er mulig i hagen, men også foran baren hvor du kan ta en kopp kaffe alene.

Denne skikken er ikke spesifikk for Norge, men du kan se den i andre skandinaviske land også. Skandinaviske helsesentre anbefaler foreldre å la babyen sove i frisk luft i tre til fire timer fra to uker etter fødselen. Brinkmann: «Utenlandske turister tror ofte ikke sine egne øyne når de ser det.»

Men er det fornuftig å hengi seg til norsk friluftsliv? Norge er et annet land, som er mindre befolket enn Nederland og har mer natur. – Vi ønsker ikke å male et idealbilde: «Ha det gøy å reise med naturvennlige nordmenn», sier Brinckmann. Men i motsetning til andre land har det å være utendørs i Norge blitt en filosofi i seg selv, sier han. «Vi kan også utøve det her, på vår egen måte.»

I tillegg kan du også komme i kontakt med naturen i tredje etasje i en travel by, påpeker Art. «Hvis du sitter på balkongen om kvelden i en uke i stedet for å se Netflix, har du allerede en annen opplevelse. Se fugler som flyr, kjenn vinden, se soloppgangen.

Brinckmann anbefaler å kombinere det å være ute med en «inneaktivitet». «For eksempel, sov på balkongen eller i hagen uten gardin». Villhøsting skaper også en sammenheng med naturen, for eksempel urter til mat eller til å lage te. Ved høsting, sjekk om det er tillatt og om noe er trygt å spise.

Begge forfatterne tenker: den som tilbringer mer tid utendørs, har mindre anelse om at mennesket sitter på en trone over naturen. «Du føler at du som person er en del av en større helhet,» sier Arts. Dette ble også uttalt av den norske tenkeren Arne Naess, en viktig inspirator for friluftslivsbevegelsen. Brinckmann: «Han la ettertrykkelig vekt på at mennesket ikke er over naturen, men er en del av den».

Alle kan oppleve det, ifølge Arts og Brinckmann. Men du må trene, gå ut regelmessig.

Andrea Gutierrez

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.