Fredsprisvinnerne kjemper en informasjonskrig

Sist en journalist mottok Nobels fredspris var i 1935, da tyskeren Carl von Ossietzky ble kåret til vinneren. Men Ossietzky kunne aldri ha kommet til Oslo for å motta prisen. Hitler satte ham i en konsentrasjonsleir anklaget for spionasje og forræderi.

Det var ikke engang åpenbart at årets vinner Maria Ressa fra Filippinene og Dmitrij Muratov fra Russland skulle være i Oslo.

Begge opererer i land hvor pressefriheten blir stadig mer spent og journalister lever farlig. Bare seks timer før Maria Ressa ankom Oslo rådhus for å motta prisen, kom nyheten om at en kollega av henne på Filippinene, Jesus «Jess» Malabanan, var død, skutt i hodet. I likhet med Maria Ressa hadde hun overvåket Filippinernes president Rodrigo Dutertes krig mot narkotika, som tok livet av tusenvis av mennesker. Dermed er 22 journalister drept på Filippinene siden Duterte kom til makten.

Det er i dette miljøet de to vinnerne og mange av journalistene fra hele verden jobber i dag. En verden der undersøkende reportere blir sett på som en trussel mot autoritære ledere.

– Jeg visste ikke om jeg ville være her i dag. «Jeg lever hver dag med trusselen om å tilbringe resten av livet i fengsel, bare fordi jeg er journalist,» sa Maria Ressa.

Årets vinner, og mange med dem, tar enorme risikoer når de undersøker makt. Maria Ressa, som er fri mot kausjon, sa i sin tale at de venter over 100 års fengsel dersom hun blir dømt for alle hodene hun er tiltalt for.

Dmitrij Muratov, som ble tvunget til å være vitne til drapet på seks journalister i sin avis Novoja Gazeta på grunn av sitt yrke, sa at journalistikken i Russland er inne i en mørk periode. De siste månedene har mer enn hundre journalister blitt klassifisert som «utenlandske agenter» og derfor sett på som fiender av folket.

Men den virkelige fienden i dagens informasjonssamfunn er det en annen, ifølge Maria Ressa. Han kaller sosiale medier og invasjonen av teknologigiganter en bombe som har eksplodert i informasjonssamfunnets økosystem. Det er en påvirkningskrig med falske nyheter som snurrer i stadig høyere hastigheter. En informasjonskrig utnyttet av autoritære stater, men også multinasjonale selskaper som tjener på all spredning av informasjon, falsk eller sann. Den eneste løsningen, ifølge Maria Ressa, er å danne institusjoner og regler som hele verden står bak og som igjen setter fakta først.

«Vårt største behov i dag er å transformere hat og vold, den giftige råtten som forbanner informasjonsøkosystemet og er prioritet til amerikanske internettselskaper som tjener mest penger på å spre hat og oppmuntre det verste i oss,» sa Maria Ressa, som selv har gjentatte ganger vært mål for angrep på sosiale medier og lever under drapstrusler.

Murato ser en verden som tror at fremgang kan oppnås gjennom teknologi og vold.

– Verden har sluttet å elske demokrati. Verden er skuffet over den regjerende eliten. Verden har beveget seg mot diktatur. Det har vært en illusjon om at fremskritt kan gjøres gjennom teknologi og bruk av makt, og ikke gjennom menneskerettigheter og frihet, sa Murakov.

Derfor går fredsprisen til to journalister. Ytringsfrihet og tilgang til informasjon er forutsetninger for demokrati og reduserer risikoen for krig, som Berit Reiss-Andersen i Den Norske Nobelkomité sa.

Les mer: Michael Winiarski: Nobelkomiteen ser ikke ut til å trenge å endre seg.

Danny Simonds

"Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.