Akkurat da sommeren kom til Sverige, møttes 1500 skolesykepleiere til en kongress i Norrköping. Marianna Moberg foreleste om helseforskningen sin ved å snakke en-til-en med elevenes foreldre. – Det ville vært behov for samtaler, men det mangler ressurser på skolene, sier hun.

Årets stevne forrige uke trakk til seg et rekordantall deltakere med over 1500 deltakere fra hele landet. De kan sies å ha dominert Norrköping, ikke bare i den store De Geer kongresshallen, men også ute i sentrum, hvor de benyttet anledningen til å rusle langs Motala-strømmen og de sjarmerende gamle industribygningene. Forelesninger om nevropsykiatriske diagnoser, spiseforstyrrelser, helsesamtaler og teamarbeid ble diskutert mens kirsebærtrær brast inn i solen.

– Her benytter vi anledningen til å understreke at hvert enkelt barn er viktig. Uavhengig av miljøforhold eller skoleform har barnet rett til et godt liv. Dette bør vi, foreldre, skoler og samfunnet for øvrig gjøre, sier Mia Göransdotter Hammar, president i Skolesykepleiernes Landsforbund.

Empati og respekt

Marianna Moberg, forsker fra Karolinska Institutet, var en av foredragsholderne. Han snakket om doktorgradsavhandlingen sin fra 2022, helsefremmende samtaler med foreldre til grunnskoleelever.

På 15 skoler i Mälardalen kunne foreldre møte en helsesøster på skolen for motiverende intervju, MI, som også er personsentrert. Samtalene tok utgangspunkt i foreldrenes kunnskap, situasjon og motivasjon. Forskningen hans er en del av det større prosjektet En sunn skolestart, som har pågått i ti år.

– Helsesøstre forventes å jobbe personsentrert og vise empati, respekt og engasjement. Da vi vurderte hva foreldrene syntes om samtalen, var det akkurat slik de opplevde behandlingen. De ga høye karakterer til helsesøstrene på skolen, sier hun.

Helsesamtaler på ulike skoletrinn

Det er lov at helsesøstre på skolen er pålagt å gjennomføre helsesamtaler med elever i førskole, fjerde trinn, sjuende eller åttende trinn, samt første år på videregående. Men det er ingen regler om foreldre deltar eller ikke.

– Det er mer vanlig at foreldre møter på den første helsekonsultasjonen. Jeg tror det er ganske uvanlig å møtes senere uten babyen i et rent forebyggende og helsefremmende formål.

Etter studiene konkluderte han med at det ville være nødvendig, men at det er opp til politikere og ledergrupper å ta avgjørelsene.

– Det er viktig å ha fokus på foreldrene. I skolealder er de avgjørende for barnas helse. Det er et viktig og velkjent sosioøkonomisk aspekt ved helse. Samfunnets støtte til forelderen i en sårbar situasjon kan bidra til å støtte barnet.

Fire forskjellige foreldrestiler

Marianna Moberg snakket om foreldrestiler og foreldreatferd, som det er mye forskning på. Utgangspunktet var de fire stilene autoritær, autoritativ, medgjørlig eller uengasjert. Der viser forskning at autoritativ foreldrestil er mer gunstig for barnet og at det er en sammenheng med sunnere vaner, lavere kroppsmasseindeks og bedre akademiske prestasjoner.

En autoritativ foreldrestil kjennetegnes ved at forelderen er lydhør overfor barnets behov og ønsker, men også har forventninger og rutiner.

– Det er vanskelig å endre foreldrestilen. Derfor prøver vi å påvirke atferd i stedet. Målet er at forelderen skal bli et positivt forbilde ved å ta egne sunne valg, sørge for god mat hjemme, tilby skyss til trening dersom dette er en forutsetning, og ha fasiliteter og rutiner.

Det kalles helsefremmende foreldreatferd.

– Det høres kanskje enkelt ut, men det er ikke alltid slik. Dette kan handle om å vise at du liker grønnsaker eller bevege deg rundt med barna, som å gå i skogen eller sykle sammen.

Foreldre som har en kontrollerende oppførsel merker flere forbud, trusler, bestikkelser og press om å spise og drive med sport.

Barnets personlighet er viktig

I Marianna Mobergs studier fortalte foreldre i samtaler hvordan barnets personlighet spilte en rolle, for eksempel om barnet likte å være stillesittende eller var fysisk aktivt. De snakket om bevegelsesstrategier og spisevaner, barnets reaksjoner og hvordan de samhandlet.

Andre aspekter som påvirket helsevanene deres var hva de hadde råd til, hvor tilgjengelige aktiviteter var og også påvirkning av været, for eksempel. Foreldre med høyere utdanning gir et sunnere miljø rundt barnet.

– I en av studiene så jeg at hvordan man oppfører seg med barnet i matsituasjoner avhenger av barnets vektstatus. Foreldre til barn med allerede etablert overvekt forbyr oftere mat for å prøve å påvirke barnets vekt og helse. Foreldre til barn med normal vekt tvinger oftere barnet til å spise mer enn de egentlig ønsker å spise.

Han ønsker å sette vektsamtaler inn i en sammenheng.

– Det er absolutt viktigere for helsesøstre på skolen å snakke om vaner, trivsel og helse – fremfor vekt og kroppsmasseindeks. Men det er mindre studert. Oppgaven min inkluderer barn uavhengig av vektstatus. Den havnet på pulten til helsesøster og tok for seg avvik fra vekstkurven.