Nesten halvparten av svenske selskaper med internasjonal virksomhet står overfor handelspolitiske spørsmål. Det kan høres ut som en gammeldags beskrivelse, men når svenske selskaper blir bedt om å liste opp sine handelspolitiske hovedspørsmål, kommer toll- og tollprosedyrer på topp. 31 prosent av bedriftene oppgir dette som et problemområde. Dette demonstrerer Business Panel on Trade Barriers and Trade Promotion, en ny undersøkelse utført av Svensk Business Association.

– Det skjer ikke så mye i området og det er ikke der det store dramaet er. Men det er fortsatt der store, men spesielt mindre, bedrifter har problemer, sier handelspolitisk ekspert Henrik Isakson.

Norge og Brexit gjør handel vanskeligere

Prisene er fortsatt høye i forskjellige deler av verden, som Sør-Amerika og India. EU prøver å redusere disse tollsatsene med frihandelsavtaler. Men enda mye nærmere våre grenser er toll og tollprosedyrer en stor bekymring for bedrifter. Etter Tyskland er Norge Sveriges største handelspartner og selv om landet er en del av det indre markedet, er ikke handel uten friksjon.

– Å frakte varer over de norsk-svenske grensene er mer komplisert enn mange tror når det gjelder administrative prosesser og informasjonsinnlevering. Små bedrifter blir ofte overrasket over hvor vanskelig det er, sammenlignet med å gjøre forretninger med EU-landene Danmark og Finland, sier Henrik Isakson.

Storbritannias uttreden av EU har også forverret problemet.

– Av geografiske og kulturelle årsaker driver mange små svenske bedrifter i Storbritannia. Brexit har ført til at disse problemene dukker opp også der, fortsetter han.

Merket Sverige er en nøkkel

Undersøkelsen viser at problemene til små bedrifter er annerledes enn større bedrifter. Stadig høyere kvalitets- og miljøkrav, fra EU så vel som fra forbrukere og bedrifter, gjør det vanskelig for mindre bedrifter å finne leverandører i resten av verden som er i stand til å oppfylle kravene. Store bedrifter er på sin side mer preget av byråkrati i ulike former, som autorisasjonsprosessene for å få konsesjoner og regelverk som er vanskelig å tolke. Selv om en frihandelsavtale mellom EU og USA ikke ligger på bordet i overskuelig fremtid, puster Henrik Isakson en viss forsiktig optimisme angående transatlantisk samarbeid, for eksempel når det gjelder regulering av AI, som kan redusere deler av denne typen byråkrati. .

En annen utfordring for store selskaper er den geopolitiske situasjonen. 21 prosent av store bedrifter oppgir dette som en barriere.

– Basert på undersøkelsen vet vi ikke helt hvilke geopolitiske problemstillinger du sikter til, det kan være spesifikke saker hvor bedrifter måtte forlate det russiske eller ukrainske markedet. Men det kan også være en generell bekymring som får selskaper til å se etter å redusere eksponeringen mot Kina, sier han, og påpeker at svensk næringsliv må fortsette å spore denne problemstillingen ettersom den anses å være av økende betydning for selskaper i fremtiden.

Problemene er med andre ord klare, men hva er løsningene? Ifølge Business Panel-deltakere er Sveriges image i verden en av nøklene til å gjøre handel enklere.

– Det handler om å styrke «Sverige-merket» på flere måter. Gjennom det svenske instituttet, ambassadene, men også at bedrifter og enkeltpersoner bidrar til å påvirke dets image. Små bedrifter tjener mest. Store selskaper har ofte sin egen sterke merkevare å støtte seg på, mens mindre selskaper kan ha nytte av å bli assosiert med svensk innovasjon eller svenske verdier, sier Henrik Isakson.

Internasjonalisering og handelsfremmende FTANorgeStorbritanniaTarifferHandelsbarriererHandelspromotering