Kunngjøringer Modeller som forutsier klimaendringer har lenge vært usikre. Men nye målinger fra Arktis kan føre til bedre punktnøyaktighet.

I løpet av vinteren 2019-2020 ble den største polarekspedisjonen som noen gang er utført i Polhavet og Polhavet gjennomført. Dette er den tyske isbryteren Polarstern og MOSAiC-prosjektet og de første resultatene er nå presentert.

Et av funnene fra MOSAiC-ekspedisjonen er at det i løpet av dens forløp ble observert en større mengde blanding av kaldt og varmt vann på overflaten under isen enn forventet. Også Celine Heuze, førsteamanuensis i klimavitenskap ved Universitetet i Gøteborg og en av lederne i den delen av MOSAiC-prosjektet som fokuserer på havmålinger, peker på dette funnet som spesielt bemerkelsesverdig. Konsekvensen av dette er at smeltehastigheten akselereres.

– Når det er varmere på vannoverflaten, betyr det også dårlige nyheter for isen, som nå smelter raskere enn vi trodde, sier Céline Heuzé.

Et resultat av den økende arktiske tinningen er den nye økonomiske interessen i området. Dette i form av blant annet nye sjøveier og tilførsel av ulike naturressurser som tidligere var dekket med tykke islag. Selv om MOSAiCs uttalte ambisjon er å gi den kunnskapen som er nødvendig for å kunne produsere et bilde av hvordan Arktis økonomisk kan utvikles på en bærekraftig måte, er Céline Heuzé kritisk til den stadig voksende virksomheten i området.

– Noe jeg i det minste legger merke til er at Arktis er et interesseområde for alle stater. Blant annet er det litt lettere å få penger til forskning i Arktis akkurat nå. Men jeg foretrekker at det var vanskeligere å få penger hvis det betydde at Arktis ikke ble ødelagt.

Akkurat som under den berømte ekspedisjonen på slutten av 1800-tallet under ledelse av nordmannen Fridtjof Nansen, frøs du med vilje med isplukket i isen og drev deretter med den og samlet inn data. Disse har igjen stor betydning for mulighetene for å kunne produsere klimamodeller så nøyaktige som mulig. Spesielt med tanke på at disse har vært preget av usikkerhet gjennom årene.

– Klimamodellene som finnes nå inkluderer nesten bare sommerdata fordi det er da det er mulig å reise til Arktis. De prøvde bare å lage modeller uten å vite hva som faktisk er der. Så tydeligvis var modellene dårlige, sier Céline Heuzé.

Mens dagens modeller er usikre, betyr ikke det at det er noen tvil om at verden er i krise og at klimaendringene den står overfor er menneskeskapte, noe selv Céline Heuzé er nøye med å påpeke.

– Det er færre i dag som sier at klimaendringene skyldes naturlige årsaker, noe som er gode nyheter. Ikke engang oljeindustrien sier det. Mine funn er ikke engang nødvendige for å bevise at klimaendringer og klimakrisen er reelle. Det hadde blitt spådd for over 100 år siden av Svante Arrhenius. Vi trenger ikke engang modeller for å vise det, det er bare matematikk. Jeg forstår bare ikke folkene som fortsatt hevder at klimakrisen ikke eksisterer.

Tekst: Oskar Göhlman