Fire prosent sperre avgjør valg i Norge – Nyheter i Politiken

I dag går nordmenn til valgurnene. Det kan avgjøres av hvilken av de fire sidene man står på fireprosentsperren inn på Stortinget. Og den frittalende og kritiske innvandringsministeren Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet, Frp, maler et Sverige med ghettoer og boligområder som politiet ikke tør ta som et avskrekkende eksempel.

– Det gikk bra for dagens norske regjering med Høyre og Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har mistet kun liten valgoppslutning til tross for at de tok ansvar for en regjering for første gang, sier Peter Egge Langsæther, doktorgradsstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Ved siste stortingsvalg i 2013 fikk Frp 16 % av stemmene. I en meningsmåling fredag ​​var oppslutningen 14,6 %.

Men det startet ikke bra. Det første felles statsbudsjettet som ble lagt fram av Norsk blå regjering i 2014 ble ikke ønsket velkommen av Fremskrittspartiets velgere, men så kom den store flyktningstrømmen i 2015 og oppslutningen om partiet økte igjen.

– Derimot har samarbeidet med statlige støttepartier, Kristelig Folkeparti og Venstre, blitt dårligere. Disse to sidene er sterkt kritiske til Fremskrittspartiets miljø- og migrasjonspolitikk, sier Peter Egge Langsæther.

Venstre, V, har tradisjonelt vært et sterkt miljøparti og blant hovedrepresentantene for Fremskrittspartiet er det mange som hevder at mennesker ikke forårsaker klimaendringer.

Etter valget i 2013 ønsket konservative, den norske ekvivalenten til moderate, med partileder Erna Solberg i spissen, å danne en fireparti borgerlig regjering med Kristelig Folkeparti, KrF, V og Frp.

– Det var et tilbakeslag for konservative da Kristelig Folkeparti og Ventre ikke ville slå seg sammen men i stedet ville være støttepartier, sier Bernt Aardal, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Før regjeringen sammen med Høyre og Fremskrittspartiet la fram sitt reviderte statsbudsjett i slutten av 2016, var det et skikkelig knirk i samarbeid med KrF og V i miljøpolitikken. Løsningen ble en ny miljøavgift på bensin og diesel.

– Det er rart fordi Fremskrittspartiet er bilistenes parti, sier Bernt Aardal.

Han og Peter Egge Langsæter mener det er vanlig at partilederen i Fremskrittspartiet, finansminister Siv Jensen, representerer regjeringens mening mens andre innad i partiet er imot.

– Fremskrittspartiet er redd for å bli straffet av velgerne for å sitte i regjeringen slik det skjedde med SV under forrige valgperiode. Derfor har Fremskrittspartiet en strategi som utgjør forskjellen mellom regjeringspartiet, partiet på Stortinget og partiet i landet, sier Bernt Aardal.

Dette bildet inkluderer de mange kommentarene og reaksjonene fra innvandringsminister Sylvi Listhaug på sosiale medier.

– Han jublet på Facebook over deportasjonene og sa at folk i Norge spiser svin og drikker alkohol, sier Peter Egge Langsæther.

– Det spekuleres i at statsminister Erna Solberg er redd for at Fremskrittspartiet skal gå ut av regjeringen. Som opposisjonsparti kan det vinne Høyre-velgere, sier Bernt Aardal.

Peter Egge Langsæther konfronterer Danmarks kritiske innvandringsparti, Dansk Folkeparti, som alltid står utenfor regjeringen og er imot den, men som det vinner gjennom sin partipolitikk om å støtte borgerlige regjeringer.

– Erna Solberg mener det er bedre å ha Fremskrittspartiet i regjeringen enn utenfor, sier hun.

Helse og skole er velgernes viktigste saker før stortingsvalget, etterfulgt av fordelingspolitikk.

– Arbeiderpartiet ønsker å ta opp spørsmålet om sysselsetting. Det handler om å få ned arbeidsledigheten og å oppheve regjeringsvedtaket som gjør det lettere å få et vikariat. For Fremskrittspartiets velgere er innvandringsspørsmålet det viktigste, sier Peter Egge Langsæther.

Bernt Aardal forklarer at innvandringsspørsmålet ikke er større blant velgere med penger i det statlige oljefondet.

– Inntil for ett år siden hadde vi en helt unik situasjon med oljefondspenger. Det har ikke vært mulig å si at innvandringen forverrer trivselen. I stedet tok regjeringen penger fra fondet for å finansiere store reduksjoner i formues- og arveskatt, sier han.

Sammenlignet med Sverige mener han det er enighet mellom de store partiene i tillegg til Frp i spørsmålet om innvandring.

– Dette er en «streng, men rettferdig» migrasjonspolitikk, sier Bernt Aardal.

Men Frp ønsker å ta opp innvandringsspørsmålet ved valget og har nå foreslått en stans i all innvandring for asyl. I midten av juni ble noen biler brent i en av Oslos forsteder. Innvandringsminister Sylvi Listhaug presenterte seg umiddelbart og erklærte at han ikke ville ha «den svenske staten» i Norge.

Bernt Aardal mener det ikke er så skarp skillelinje mellom venstre og høyre i norsk politikk som i svensk politikk. Konfliktlinjene i norsk politikk gjelder også sentralisering eller desentralisering, miljø eller vekst og EU-medlemskap eller ikke. Dette er saker som splitter de borgerlige partiene.

– Dagens regjering har en voldsom sentraliseringstilnærming. De vil slå de samme kommunene med makt, sentralisere sykehus og samle dagens 19 fylkeskommuner til elleve regioner. Det har fått tilbakeslag betyr at Senterpartiet, som er det tydeligste partiet for desentralisering, har økt i velgeroppslutning fra fem prosent ved valget i 2013 til tolv prosent i dag, sier Peter Egge Langsæther.

– Regjeringen sier det handler om modernisering og effektivisering. Arbeiderpartiet har valgt å rykke nærmere sentrum for å vinne valget, sier Bernt Aardal.

– Valget er vanskelig å forutse på grunn av usikkerheten rundt fireprosentsperren, sier Peter Egge Langsæther.

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.