Det er en mørk og litt kald natt i Beijing.

Foran en stor scene inne på OL-området reiser en stor gruppe frivillige seg og klapper i hendene.

Det er tid for prisutdelingen på 10 000 meter, og Nils van der Poel tar et lite gledeshopp når han går opp på det øverste trinnet på pallen for å motta sin andre olympiske gullmedalje.

Nå begynner et nytt kapittel i livet.

Hva vil du ha mer nå?

– Jeg hadde nok sagt en klem, hadde det ikke vært for en fikk jeg en klem av Johan (Röjler) etter løpet. Før det tror jeg ikke jeg har klemt en eneste person siden desember, sier Nils van det Poel under en time etter at gullmedaljen ble hengt rundt halsen.

– Når du er eliteidrettsutøver er det mye som ikke betyr så mye, som plutselig betyr mye. Hvordan ikke ta på et dørhåndtak, for eksempel. Det er en så latterlig ting vi holder på med, og det er veldig hyggelig at det ikke er så viktig lenger.

– Til enkelte tider må man som eliteidrettsutøver oppføre seg slik for å lykkes, men det er også smart å ikke oppføre seg slik i lange perioder fordi det er veldig slitsomt å tåle seg selv om man skal fortsette å gjøre det hele. tid.

– Nå kan du være litt mer avslappet. Du trenger ikke tenke alt på nytt, du trenger ikke gjøre alt perfekt.

– Så svaret på det jeg ønsker meg aller mest er at det ville vært fint om de små tingene betydde litt mindre mening en stund.

Kan det også være stressende at ikke alt er nøye planlagt?

– Jeg har prøvd å slutte to ganger, og det er ikke lett. Det er supervanskelig å gå fra å ha et stort mål og at alt betyr mye, til å ikke ha et mål og ingenting betyr ingenting. Du går deg vill der. Jeg synes det er superskummelt, svarer Nils van der Poel.

– Men jeg gleder meg til å våge meg rundt.

Akkurat det som er i ferd med å skje tiden som kommer vet egentlig ikke. Han sier han gjerne vil stille både i verdenscupen i Hamar i mars og verdenscupfinalen, hvis hoften hans tåler det.

– Slik det ser ut akkurat nå, blir det publikum i Hamar og det hadde vært veldig kjekt å konkurrere foran et publikum i verdensklasse, sier Nils van der Poel.

– Da er det på tide å helbrede hoften – et sted. Og så ta tak i dette livet – et sted.

Det ukjente venter rundt hjørnet, og nøyaktig hva som skjer med skøytekarrieren hans er et slikt spørsmål at det ikke er noe svar gitt på en kald februarkveld i Beijing.

Nå vil Nils van der Poel nyte øyeblikket for å ta igjen og møte familien.

– Sist jeg var hjemme var i september eller oktober, sier Nils van der Poel før han forlater OL-byens mixed zone for siste gang.

For å vite mer:

Dermed slaktet van der Poel sin egen verdensrekord