En æra går i graven for Sveriges NATO-medlemskap

Sverige har ikke vært militært på linje siden slutten av Napoleonskrigen på begynnelsen av 1800-tallet. Alliansefriheten og nøytralitetspolitikken ble i denne lange perioden en viktig del av Sveriges historie og kollektive bevissthet.

Lenge var alliansefrihet og nøytralitetspolitikk også åpenbart for de fleste svenske politikere. Sverige erklærte seg nøytralt under første og andre verdenskrig, med unntak av den finske vinterkrigen, hvor Sverige tok et standpunkt for Finland.

Bred enighet

Flere vesteuropeiske land var nøytrale ved utbruddet av andre verdenskrig, men valgte å slutte seg til NATOs forsvarsallianse da den ble dannet i 1949 på grunn av krigserfaringen, inkludert Danmark og Norge.

I Sverige mente mange at nøytralitetspolitikken hadde holdt landet utenfor den ødeleggende verdenskrigen. Kritikere sa at det var ganske svensk likegyldighet overfor Hitler.

Uansett var det bred enighet i Sverige om å fortsette med nøytralitetspolitikken etter andre verdenskrig. Det ble støttet av et sterkt forsvar. Under den kalde krigen utgjorde svenske forsvarstall noen ganger over fire prosent av BNP. Sverige hadde en sterk flåte, en av de største luftstyrkene i verden og en hær som var i stand til å mobilisere 800 000 soldater.

Men selv under nøytralitetspolitikkens storhetstid under den kalde krigen kunne det stilles spørsmål ved svensk nøytralitet. Det er utviklet hemmelige partnerskap i flere forsvarsområder med USA. Krigsplanlegging var basert på amerikansk intervensjon dersom Sverige ble angrepet av sovjeterne.

Utad er det imidlertid ikke sagt noe om det. I stedet fortsatte politikerne å snakke om svensk nøytralitet. Først etter slutten av den kalde krigen og Berlinmurens fall ble arkivene åpnet og det virkelige bildet dukket opp.

Økning i utgifter

Svenske militærutgifter økte dramatisk under andre verdenskrig og holdt seg deretter på høye nivåer under den kalde krigen. Fra 1960-tallet begynte militærutgiftene å synke som en prosentandel av BNP. Den store nedrustningen fant sted etter slutten av den kalde krigen, tidlig på 2000-tallet. Først sosialdemokratiske og deretter borgerlige regjeringer la ned mye av det svenske forsvaret. Det ble ikke lenger ansett som nødvendig å forsvare landet. I stedet ville militæret engasjere seg i internasjonale oppdrag.

I 2015 var de samlede svenske militærutgiftene 0,9 % av BNP. Forsvarskutt og diskusjonen om den svenske forsvarsevnen har blitt en viktig komponent i debatten de siste årene om Sveriges medlemskap i NATO.

I dag er forsvarsutgiftene oppe i 1,3 % og det er et stort flertall i Riksdagen som ønsker at de skal stige til 2 % av BNP. Dette er også NATOs krav for nye medlemmer.

Slutten på en epoke

Skulle Sverige velge å gå med i NATO, er det en æra for svensk utenriks- og sikkerhetspolitikk som går i graven.

Allerede ved tiltredelsen til EU i 1995 ble nøytralitetspolitikken opphevet, men alliansefriheten overlevde lenger. Samtidig har det militære samarbeidet med NATO, USA og Storbritannia utvidet seg de siste årene.

Så sent som regjeringens uttalelse i høst erklærte den nyvalgte statsministeren Magdalena Andersson at alliansefriheten vil vare og at Sverige fortsatt vil stå utenfor NATO.

Men nå er det nye stemmer og mye tyder på at Sverige går med i NATO. Dette ville bety en historisk endring i svensk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Andrea Gutierrez

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.