«Dette er ikke vikinger, de er modeller med løst skjegg»

Det er ikke det Vikinger, dette er modeller med løst skjegg. Selv det første pressebildet som ble sluppet før vikingenes etterlengtede tilbakekomst, eller rettere sagt hans oppfølger med hans etterfølger Valhalla, truet hans aseptiske utseende.

Vel, til å begynne med var det vanskelig å komme inn i Vikings, og håp er det siste for å forlate bras.
Men nei. Dette varer heller ikke lenge.

Viking: Valhalla finner sted ca 100 år etter vikingenes slutt. Ragnar Lothbrok, Björn Järnsida og de andre er i Valhall, men legendene om deres store gjerninger overlever, så vel som konflikten mellom gammel og ny tid, asatron og kristendom.

Her følger vi brødreparet Leif og Freydis (den svenske Frida Gustavsson) som er involvert i kampen om makten om Norges trone og i forlengelsen også for England. Vel, det er historiske kjendiser her også, som kong Knut og Olof Skötkonung (og den nevnte Leif har etternavnet Eriksson så du må anta at han vil få frem det han lider av) som alltid erter det historisk interesserte folket men rundt disse figurene har bygget et generisk Hollywood-eventyr som kunne ha funnet sted i hvilken som helst setting med sverd og sandal.
Men han er kjekk og dyktig, selvfølgelig, budsjettet er nok enormt.

Det avgjørende forskjellen er at vikingene ble skrevet anarkisk fra norrønens rå bark, med tilhørende moralske palett. Der kunne hovedpersonene slakte kristne munker uten at manuset straffet dem for det. I stedet har de nye forfatterne pakket handlingen inn i lamme samtidsverdier som ikke burde kollidere med noen.
Ragnar Lothbrok fnyste foraktelig over de lystige kjærlighetsscenene.

Det er ingen her tvilsomme skikkelser eller vanskelig å tolke typer, som forgjengerens vidunderlig tvilsomme Ivar Benlös og skipsbyggeren Floke (Gustaf Skarsgård). I stedet er alle akkurat det de ser ut til – og hvis du ser bra ut, er du mest sannsynlig god.

Det skal sies at det tok litt tid å bli sugd inn i vikingverdenen; han måtte krype forbi noen terskler, skuespillerne (også der) litt for kjekke med litt for hvite tenner, og åpenbart machobrød generelt. Men til slutt brøt bærerne gjennom (nesten) alle barrikadene mine. Og dette takket være en fascinerende kantethet og en smittende fortellerglede.

Så i ettertid Det er åpenbart at vikingene gjorde motstand og falt med manusforfatter og forfatter Michael Hirst. Det var kilden som historien oppsto fra. De seks lange sesongene bød på en vinnende blanding av historietime og testosteron. Og så det merkelig språkbehandling som var litt irriterende i starten, men som snart viste seg å være smart nok.

Michael Hirst skapte Vikings basert på hans dype interesse for epoken, Valhalla ble født av en lommebok.

Andrea Gutierrez

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.