KULTURKRONIKK. I begynnelsen av oktober kunne norske journalister fortelle at Dagbladet, en av Norges viktigste aviser, «fortsetter» uten kulturredaktør, og da var avisen allerede uten sedan Sigrid Hvidsten han trakk seg seks måneder tidligere.

Ansvarlig redaktør Svindel Hansen han hørtes ut som en grossist da han ga sin forklaring. – Dagbladets viktigste drivkrefter er og har alltid vært nyheter, sport og underholdning, som en tydelig populær journalistisk avis, sa han til Journalisten og nektet å betrakte endringen som et tradisjonsbrudd. Mellom linjene var det noe å lese: kulturjournalistikk koster penger, kulturkritikk lønner seg ikke, selv en avis som Dagbladet, som har vokst betydelig de siste årene, må prioritere journalistikk som lønner seg.

Og det er selvfølgelig ikke enkle tider for mediebransjen. Advarselsmeldinger hilser kaldt. Ledere tar en titt på tallene nedenfor, de trenger ikke å bli røde. Kulturen? Nei, det er lenge siden jeg har lest en bok, det er vanskelig å ta igjen, selv om man skulle ønske det, og hva med teateret? Nei, jeg har ikke tid til det, ikke med barna og fotballtrening og mamma hjemme, pluss at det er mye bra på Netflix. Stek den.

Nå vet jeg ikke hvordan denne ukens kulturredaktør, ledelsen i Östgöta-korrespondenten, resonnerte, jeg kan bare spekulere, men som en urettferdig vurdering av utviklingen er det greit.

Tro aldri noen som forveksler kortsiktig økonomisk sans med sin langsiktige slektning.

2021 var Erik Jersenius ansvarlig for avisens kultur og deretter sjefredaktør Maria Kustvik brukt store ord for å beskrive ansettelsen hans: «Kultur er under angrep og blir utfordret på en måte vi ikke har sett i moderne tid. Kultur er et område som trenger å beskyttes, det er derfor vi strekker buen og rekrutterer en kulturleder for Corren og NT.»

Han hadde rett i at kulturen er under angrep, som Corren selv demonstrerer; etter drøye to år sparker avisen kulturredaksjonen og Jersenius forlater stillingen.

Du må være forsiktig med store ord.

Og aldri tro noen som forveksler kortsiktig økonomisk sans med langsiktig økonomisk sans.

Du kan stå på torget en varm sommerdag og tilby to varer til salgs – juice og smørbrød – og raskt finne ut hvilken virksomhet du bør prioritere. Man skal imidlertid ikke se for seg at en avis kan fungere som en markedsbod. Hvis den mangler fornuft og sjel, er den skjebnebestemt til å forsvinne.

Sagt på en annen måte: en avis har ikke råd til å se ut som Google News eller en stabel aviser med informasjon som er nyttig for samfunnet. Den skal ha en karakter og et særpreg som ikke kan ignoreres, og det er her det uavhengige kulturforlaget finner sin oppgave. Jeg bor i Strömstedten gang kulturredaktøren for denne avisen, beskrev han oppslagene som kan nytes som «et møtested for tiden, i dag, for diskusjon, for eksperimentering, forsøk«.

De skal hver dag fungere som en hygienisk plage for vanetenkningen som vi hver dag og i vår komfort er så tilbøyelige til å falle i. Det handler om å gi intellektuell stimulering, utvide synspunkter, provosere og sist men ikke minst (eller fremfor alt) ) kulturkritikk daglig. overvåking, slik en seniorkollega beskrev det for meg kresne journalistikk.

Uten denne plassen vil arket være tomt. Det vet dere som leser kultursidene. Du vet også at ingen avis før så slik ut.

Aviser som Corren og Dagbladet ser nå ut til å være på vei til å kutte båndene til den journalistiske tradisjonen som hevder at aviser og journalistikk ikke bare er kommersielt levedyktig informasjon, men også intellektuelle og kritiske sysler. Hvis du synes tallene i utgangspunktet er grønne, tenker du så lite på leserne at du ikke fortjener dem.

Victor Malm er kultursjef i Expressen.