Én av fire jordmødre har sluttet i helsevesenet. Det er nå opp til arbeidsgiver å trekke dem tilbake til svangerskapsomsorgen. Det sier Nasjonalt omsorgskompetanseråd i en ny rapport. – Det er en bekreftelse på det vi har sagt lenge, sier Åsa Mörner fra Vårdförbundet.

At det er mangel på jordmødre i barselomsorgen er det nok få som har savnet. Advarsler om et uholdbart arbeidsmiljø med stress og høy arbeidsbelastning er blitt en del av daglige rapporter.

Nasjonalt omsorgskompetanseråd fikk i fjor mandat fra regjeringen til sammen med Sosialtilsynet å gjennomgå kompetansetilbudet til jordmødre med særlig fokus på svangerskapsomsorgen. Denne uken la de frem sin sluttrapport med forslag og anbefalinger til hvordan barselomsorgen skal bli mer attraktiv for jordmødre.

Arbeidsgiver opplever en mangel som ikke eksisterer

Rapporten viser at nesten hver fjerde jordmor ikke lenger jobber i helsesektoren. Av 8 000 sysselsatte med jordmorutdanning i Sverige, jobbet i underkant av 6 100 som jordmødre i helsevesenet i 2020.

– Det er ikke mangel på dyktige jordmødre, men snarere en opplevd mangel på jordmødre hos arbeidsgiver, sier Ann-Marie Wennberg Larkö, president i Nasjonalt sykepleieråd i en pressemelding.

En undersøkelse av jordmødre utført av kommunen avdekket at nesten tre av fire barseljordmødre mener det er for få på arbeidsplassen. En av tre i fødselspermisjon er også misfornøyd med jobbsituasjonen sin.

Rådets innstilling det er opp til regionene å jobbe mer enn de gjør i dag for å tiltrekke seg, utvikle og beholde jordmødre i barselomsorgen. Dette inkluderer arbeid for en aktiv fødselsjordmor, karriereutvikling og mulighet til å kombinere forskning med klinisk arbeid.

Helseforeningen hilser forslagene velkommen

Åsa Mörner, jordmor og styremedlem i Vårdförbundet, er ikke overrasket over rapportens konklusjoner.

– Det er en bekreftelse på det vi har sagt en stund. Ansvaret faller på arbeidsgivers bord og de skal legge til rette for at jordmødre kan arbeide trygt basert på vitenskap og unngå etisk stress. De må kunne komme hjem og føle at de har gjort en god jobb, så dagen i dag er kanskje ikke så stressende, sier hun til Vårdfokus.

Helseforbundet fikk komme med sine synspunkter for Nasjonalt sykepleiekompetanseråd under utredningen. Åsa Mörner mener generelt at forslagene og anbefalingene er gode og gjenspeiler det foreningen har holdt på med.

Undersøkelsen viser også at rundt halvparten av jordmødrene som ikke er aktive i svangerskapsomsorgen kan tenke seg å jobbe der, dersom forholdene endres. Det handler mest om arbeidsmengde, arbeidstid og arbeidsmiljø.

– Jeg kan føle en viss bekymring for det – at andre virksomheter tørkes opp for å dekke svangerskapsomsorgen. Selv om sykehusomsorgen rammes hardt, betyr ikke det at andre bedrifter ikke har vanskeligheter med å rekruttere, sier Åsa Mörner.

Nasjonalt omsorgskompetanseråd, i likhet med Omsorgsforbundet, ser ikke behov for å øke plassene i jordmorutdanningen.

– Det er nok jordmødre som utredes i dag, men for mange faller helt ut av yrket. Hvis det lekker som en sil, er det ingen vits å legge til nye, men fokuser heller på å tette hullet, sier hun.

Ønsker å se spesialistutdanning

Det eneste Åsa Mörner mangler i Nasjonalt sykepleieråds forslag er satsing på spesialistutdanning for jordmødre.

– Vi ønsker regulert spesialistutdanning for jordmødre. Det er ikke bare den interne opplæringen som organiserer arbeidsgiveren, men den spesialiserte opplæringen som gir reell karriereutvikling. Det vil gagne hele folkehelsen.