Det er mange arbeidsplasser – på den andre siden av grensen – Innenriks – svenska.yle.fi

I Uleåborg er kunnskap om svenske triumfer til fingerspissene. Det er bare noen få hundre mennesker i byen som har svensk som morsmål, men i næringslivet er skandinaviske språk en sterk valuta.

Det er behov for arbeidskraft og gode muligheter for bedrifter som ønsker å etablere seg på andre siden av grensen takket være store byggeprosjekter i Nord-Sveriges gruveplasser og Norges relativt gode økonomi.

I Norge er det i dag nesten 15.000 ledige stillinger, ifølge Arbeidstilsynet N.nav. De fleste ledige jobbene er innen helsevesen, økonomistyring, handel, industri og bygg og anlegg.

Mangelen på arbeidskraft i Norge gjør også at noen norske bedrifter velger å lokalisere seg i Finland, hvor det er høyt utdannet arbeidskraft. Det sier Maja Terning, som jobber i Business Oulu, byens byrå for å fremme handel i de arktiske strøkene.



Bildetekst
Maja Terning

Bilde: Yle / Victoria Wirén

Dessverre er det mange finner som ikke kan svensk og dette kan være et problem.

– Språk er viktig. I bygge- og servicenæringen foretrekker de å gjøre forretninger på svensk eller norsk.

– De som har drevet virksomhet i Norge eller Sverige lenge har lært seg språket. Også de som kommer fra Uleåborg og Lappland.

Oulu by satser stort på å styrke det nordiske samarbeidet og har også investert i et flyselskap som flyr mellom Oulu, Luleå og Tromsö flere ganger i uken.

Terning, også norsk, organiserer bedriftsbesøk og prøver å gi gode råd om hvordan man best kan gjøre forretninger med nordmenn. Det er viktig å ta det med litt forsiktighet og ikke kjøre som en damptrommel.

– Noen finner legger mye arbeid i å selge og lytter ikke til kunden. Nordmenn ønsker å bli kjent med deg før de gjør forretninger med deg.

Sverige er ikke så langt unna

Antti Rannisto med familiebedriften Teri Maali undersøker jobbmuligheter i Sverige.

– Vi var i Luleå på møte med noen byggefirmaer. Svenskene vil vite hva slags selskaper som kommer dit. Det tar en stund før vi hører derfra, sier Rannisto.

Kontakten ble tatt via Business Oulu og Rannisto virker fortsatt litt usikker på om det vil føre til bestillinger.

Antti Rannisto tenker på hvordan han skal etablere familiebedriften sin i Nord-Sverige.

Bildetekst
Antti Rannisto tenker på hvordan familiebedriften også kunne fungere i Sverige.

Bilde: Yle / Victoria Wirén

Rannisto sier markedet i Sverige er interessant fordi det bygges mye og bedriftene får mer betalt.

– Uleåborg er et vanskelig område i byggebransjen. Det er mange fagfolk og gode bedrifter her, så dette er et utfordrende marked.

Og Nord-Sverige virker ikke så langt unna for et selskap som også reiser rundt i Finland.

Nordens hus hjelper til med svensk

Nordens hus holder til i et tidligere næringslokale i Uleåborg sentrum, som snart starter sin virksomhet. Nordens hus skal blant annet arrangere språkkurs, hjelpe til med oversettelser og gi informasjon om Norden.

Behovet for denne typen tjenester er tydelig, sier Sampo Backman, rektor ved den svenske privatskolen. Parallelt med skolearbeidet fungerte skolepersonalet også som kontaktbyrå for ulike svenske saker.

– Trenden startet allerede for fem-seks år siden. Kanskje trenger du noen som snakker svensk i en bestemt sektor eller med visse ferdigheter, de henvender seg til skolen hvis de ikke har klart å finne noen gjennom økonomi- og arbeidsformidlingen.

– Det kan også handle om forelderen til en elev som trenger jobb og lurer på om man på en eller annen måte kunne koble dem til en bedrift. Vi gjør så godt vi kan med den tid og energi vi har.

Jan Klemets og Anders Wentin utenfor Nordens hus i Uleåborg.

Bildetekst
Anders Wentin (th) og Jan Klemets utenfor Nordens hus.

Bilde: Yle / Victoria Wirén

Anders Wentin, driftsdirektør i Svensk Kulturs Vänner, eiere av bygningene i det svenske kvarteret, har fungert som tolk flere ganger, bl.a.

– Vi installerte en gang et solcellepanel på en større luksusyacht i Luleå. Kunde og selger var veldig fornøyde, sier Wentin.

Tanken er å fange opp dette behovet og kunne tilby nødvendig hjelp på en mer organisert måte. Akkurat nå velges en virksomhetsleder som skal starte virksomheten og utvikle den ut fra eksisterende behov.

At Nordens hus ligger like ved skole og barnehage virker naturlig, for det er der nettverkene ligger. Skolen har nære kontakter med rundt 600 foreldre, det er mange tidligere elever og etter hvert som det kommer nye barn til skolen hvert år, vokser kontaktnettet stadig.

Luckan vil også åpne her og koordinere informasjon om det svenske kulturtilbudet.

Språkkunnskaper betyr bedre sjanser for å finne arbeid

Svenskelærer Tiina Fredriksson fra Laanilan lukio prøver å finne på forskjellige triks for å gjøre videregående elever mer interessert i å lære svensk. I Oulu er det mange mennesker som ikke kommer i kontakt med svensktalende i det hele tatt.

– Jeg begynte å samarbeide med den svenske privatskolen og inviterte unge «ambassadører» som forteller om finsk-svenske tradisjoner og kultur. Vi dro også på utflukter og gikk på kino og teater.

Tiina Fredriksson ønsker å lære elevene at det å kunne svensk kan føre til bedre jobbmuligheter.

Bildetekst
Tiina Fredriksson ønsker å oppmuntre elevene til å lære svensk.

Bilde: Yle / Victoria Wirén

Fredriksson mener det er viktig å vise elevene at en svensktalende kultur lever i Uleåborg, selv om det bare er noen hundre mennesker som har svensk som morsmål.

Prøv også å gjøre det klart for elevene at språkkunnskaper kan avgjøre suksess i arbeidslivet.

– Jeg forteller dem at én av fire unge forblir arbeidsledige og at jeg ikke vil se dem gjøre noe sånt. Jeg håper de satser så mye på svensk at de kan finne arbeid i Nord-Sverige eller Nord-Norge.

For å sikre at elevene forstår hvor mye utbytte de kan få av språket, gjorde Fredriksson laget en film hvor Uleåborgs bysjef og ansatte i bygge- og planselskaper kan forklare hvorfor de synes det er verdt å lære svensk.

– De hører nok på meg hvis det ikke bare er jeg som sier det, sier Fredriksson.

Han så nylig filmen med 28 elever og spurte deretter hvor mange som kunne tenke seg å reise til Sverige eller Norge for et år eller to.

– 18 svarte at ja, jeg kan tenke meg å gjøre det. Jeg ble litt positivt overrasket, jeg trodde ikke det skulle bli så mange.

Fredriksson sier folk gradvis begynner å innse at karrieremulighetene øker betraktelig hvis de velger å lære svensk. Selv foreldre til elever kommenterer noen ganger hvor bra det er at ungdom får nok informasjon om dette.

Mange er nølende med å gå

Til tross for gode jobbmuligheter i Vesten, er det mange som nøler med å forlate Finland.

Johanna Kamunen jobber ved arbeidsformidlingen i Uleåborg by med ansvar for arbeidsmobilitet. Hun er overrasket over at studenter liker å reise på utveksling, mens det ser ut til å være mye vanskeligere å flytte til utlandet for å jobbe.

– Noen vil kanskje tro at de kommer til å forlate Finland for alltid, men jeg sier til dem at de kommer nok hjem om noen år, ler Kamunen.

Han mener jobb i utlandet gir både erfaring og språkkunnskaper. De gjør det mye lettere å finne en god jobb i byen din i stedet for å bo hjemme uten jobb.

Det er arbeidsplasser i nabolandene, sier Johanna Kamunen.

Bildetekst
Det er arbeidsplasser i nabolandene, sier Johanna Kamunen.

Bilde: Yle / Victoria Wirén

Kamunen sier også at manglende kunnskaper i svensk og norsk er en av de største utfordringene når finnene skal finne arbeid i Sverige eller Norge. Finner regnes som gode arbeidere med god utdanning og språkkunnskaper kan være vårt trumfkort.

– Det er ikke lenger som i gamle dager da man dro til Sverige for å søke arbeid. Nå er det også andre enn finner som søker jobb, konstaterer Kamunen.

Han vet også av egen erfaring at det var fint å få jobb uten å kunne norsk. Men da han lærte språket, fikk han snart flere interessante oppgaver.

Lance Hawkins

"Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *