Barnelege Peter Almgren la i vår fram hovedrapporten fra den statlige utredningen om god helhetlig omsorg for barn og unge. Det foreslås blant annet et nasjonalt helseprogram for barn og unge.

Sluttrapporten legges frem, hvor hovedspørsmålet var hvordan man kan følge opp den fysiske og psykiske helsen til barn og unge, både individuelt og på aggregert nivå.

– Vi har funnet ut at det er ganske vanskelig å vite hvordan barn egentlig har det. Det er ingen omfattende nasjonal overvåking av barne- og ungdomshelse, sier Peter Almgren.

I dag råder en splittet situasjon. Noen data er tilgjengelige i nasjonale undersøkelser, noen i kvalitetsregistrene og noen i helsedataregistrene.

For å rette opp problemene og skape et mer fullstendig bilde, presenterer undersøkelsen flere forslag.

Utredningen ønsker blant annet at kvalitetsoppfølgingen av helsetilbudet til barn og unge styrkes. Dette skal gjøres ved å gjøre det klart ved lov at det også kan utvikles kvalitetsjournaler for helsetjenester, som studenthelse og barnehage.

– Vi kan se at registrene som spesifikt gjelder helsevirksomhet er født litt av skam. For eksempel gis de ikke lenger økonomisk støtte da nasjonale kvalitetsregistre og det er gjort ulike vurderinger i denne forbindelse som måtte utredes.

For eksempel vurderte Nasjonalt kvalitetsregister forvaltningsfunksjon 2019 at Kvalitetsregisteret for studenthelsemedisinsk intervensjon (EMQ) ikke kan anses som et Nasjonalt kvalitetsregister etter pasientdataloven.

Undersøkelsen har også forslag til nasjonale helsedataregistre som finnes hos Sosialtilsynet og hvor helsepersonell er pliktig å rapportere opplysninger.

Denne delen gjelder imidlertid ikke foreslåtte lovendring. Årsaken er ifølge Peter Almgren at det allerede pågår arbeid med lovverk på området. For øvrig har Socialstyrelsen allerede fremmet et forslag til regjeringen om hvordan man kan utvide pasientregisteret til også å omfatte primærhelsetjenesten.

Dersom denne endringen lykkes, vil barne- og mødrehelsetjenesten inngå i nasjonale helsedataregistre. Dette er bra, sier Peter Almgren. Men for å virkelig overvåke barn og unges helse på nasjonalt nivå, er det ikke nok å registrere ting som besøk og diagnoser slik det er i dag.

Du må også kunne måle helse og helsefremmende og forebyggende innsats. Derfor foreslår undersøkelsen at Nasjonalt organ for helse og velferd vurderer om det kan finnes en måte å overvåke barn og unges helse i bredere forstand som ledd i etableringen av helsedataregisteret.

– Et konkret eksempel er vekt og høyde. Du tror kanskje det er ganske enkelt. Vi måler det fra fødselen og gjennom barndommen, og det er en utmerket helseparameter. Men det må ikke samles inn i henhold til grunnloven. I undersøkelsen argumenterer vi for at helsegevinster må veies opp mot integritetsspørsmål.

Et annet forslag knyttet til helsejournal er at Nasjonalt råd for helse og velferd bør vurdere om det er mulig å inkludere både studenthelsestasjoner og ungdomsklinikker og at disse virksomhetene også skal være opplysningspliktige til pasientregisteret.

Peter Almgren påpeker at integritetsproblemer er komplekse og omfattende og krever nøye analyser.

– Men vi synes likevel det er viktig å åpne det store spørsmålet om muligheten for å følge med på helse og effekten av forebyggende og helsefremmende tiltak. Det er dette hele overgangen til god og nær omsorg handler om. Gjennom våre forslag tillater vi også oppfølgingen av helsereformen som vi foreslår i delmeldingen.

Peter Almgren håper at de to relasjonene sammen vil legge til rette for at barn og unges behov og vilkår blir synliggjort.

– I vår første delrapport søker vi å skape en plattform for helsehjelp til barn og unge. Vi mener at forslagene vi presenterer nå er konkrete og forsterker det, og kan bidra til en god start i sammenhengende omsorg.

Lakartidningen.se 2021-10-06
(oppdatert 2021-10-11)