EU utvikler seg i en hastighet man sjelden har sett, med forslag som vil påvirke Sverige på vidtrekkende måter. Legg til dette diskusjonen om mulige endringer i traktaten. Sverige har ikke råd til ytterligere fire år med utilstrekkelig engasjement og mislykkede forhandlinger. Tvert imot trenger Sverige en regjering som har vilje og kapasitet til å føre en fremtidsrettet EU-politikk som beskytter svenske interesser. EUs politikk og det svenske EU-formannskapet i 2023 er to viktige grunner til at Sverige trenger et maktskifte.

Å skynde seg å prøve å formulere en linje, først når politikken er ferdigforhandlet, er vanligvis for sent til å påvirke innholdet. De få gangene sosialdemokratene tross alt prioriterte arbeidet til EU, var dette helt feil saker.

Det mest slående eksempelet

Den sosiale søylen er det mest slående eksemplet: den verste feilprioriteringen en svensk regjering har gjort på EU-nivå. Selv om mange av oss advarte om at søylen ville treffe den svenske modellen, sørget den S-ledede regjeringen for at søylen ble satt opp med eget toppmøte i Gøteborg i 2017. Da det derimot gjaldt saker der Sverige skulle ha vært aktiv, var regjeringen passiv. Atomkraft, skogbruk og gjenvinningsfondet er tre eksempler.

Hvilken regjering som leder Sverige spiller derfor en avgjørende rolle i EUs politikk. Den bestemmer også hvem som skal lede vårt lands EU-formannskap i første halvdel av 2023. Moderaterna er klare til å ta på seg oppgaven med å lede det svenske EU-formannskapet. I motsetning til sosialdemokratene har vi en klar formening om hvordan EU-samarbeidet skal brukes.

På det mest grunnleggende nivået handler vår tiltredelse til EU om vårt engasjement og vårt bidrag til fred, stabilitet og velstand i vår del av verden. Viktigheten av dette kan ikke understrekes nok etter Putins angrepskrig mot Ukraina.

Moderatenes synspunkt på europeisk samarbeid

Moderatenes mening om EU-samarbeidet ligner vår mening om statens oppgaver: EU gjør langt fra alt, men beslutninger må tas på lavest mulig nivå, så nært innbyggerne som mulig. En åpenbar tommelfingerregel for moderate er ikke å ta opp spørsmål på EU-nivå som Sverige ikke er villig til å inngå kompromiss med 26 andre medlemsland.

EUs mål må være å løse problemer som Sverige ikke kan klare på egen hånd, som organisert kriminalitet, handel, klima, migrasjon og sikkerhet. Vi ønsker å bruke det svenske EU-formannskapet i første halvdel av 2023 til å prøve å få EU til å fokusere på disse områdene.

Som president bør Sverige upartisk utføre lovarbeidet, samtidig er det rom for å gi et visst nasjonalt merke til presidentskapet og fokusere på ting som er i både Sveriges og Europas interesse. Svenske initiativ må imidlertid velges med omhu, men forfølges helhjertet.

Sverige må forsvare en annen utvikling

De siste årene har politikk på EU-nivå blitt stadig mer venstreorientert, proteksjonistisk og regulator av detaljene. Den sosiale søylen har i stor grad bidratt til dette. Etter britenes tilbaketrekking må Sverige være et av landene som forsvarer en annen utvikling. Faktum er at det ikke finnes noen konkret og ren vekststrategi i EU ettersom Europa 2020-strategien gikk ut for et par år siden. Til tross for tøffere global konkurranse og den økonomiske nedgangen, har innsatsen for å utdype det indre markedet, fremme handel og konkurranseevne, selve kjernen i det europeiske samarbeidet, tatt seg tilbake.

Sverige kan spille en viktig rolle i å relansere det arbeidet i EU, også takket være det indre markedet som fyller 30 år under det svenske formannskapet. Derfor ønsker moderatene at Sverige skal arrangere et toppmøte under formannskapet med sikte på å for alvor starte arbeidet med å implementere en ny vekststrategi. Det er også en klar nasjonal bekymring, da Sverige nå har det laveste nivået i EU BNP-vekst og fjerde høyeste arbeidsledighet.

EU-politikk er ikke noe man trer litt til side, men det er faktisk en integrert del av innenrikspolitikken. Regjeringen som representerer Sverige på EU-nivå må bli mye flinkere til å tørre å ta et standpunkt og stille krav. Slik setter vi Sveriges Europapolitikk i orden.

Jessica Roswall (M)
Talsperson for europeisk politikk