Danmark og Norge best i verden – Sverige mye senere: «Vi tapte»

Shanghais årlige rangering er den eneste av de respektable universitetsrangeringene som rangerer institusjoner for høyere utdanning som driver med idrettsvitenskap.

– Dels handler det om hvordan vi organiserer oss i svensk idrettsforskning. Vi har forskjeller mellom Danmark, Norge og Sverige, men også penger selvfølgelig. Det er investert enorme summer i Danmark og Norge de siste årene, sier Christine Dartsch Nilsson, direktør ved Senter for idrettsforskning.

Den siste rangeringen er overgått av Københavns Universitet. Andre på listen er NIH i Oslo. I tillegg er det enda et dansk og et finsk universitet på topp ti.

De er de beste i Sverige

Det er mulig å stille spørsmål ved universitetsrangeringene generelt og absolutt Shanghai-rangeringene også. Men den svenske erfaringen er fortsatt konsekvent i sine analyser.

– Det er basert på objektive indikatorer. Samtidig, siden vi ikke skal stirre oss blind på indikatorene, sies vi å ha tapt. Ikke minst mot nabolandene Danmark, Norge og Finland.

Mid Sweden University, hvor National Winter Sports Centre ligger, og Universitetet i Göteborg er de beste i Sverige. De rangerer mellom 51. og 100. på listen. Dette er omtrent slik det så ut siden den første rangeringen ble utgitt i 2016.

Mye av midlene til idrettsforskning i Sverige går gjennom Idrottsforskningssenteret. De mottar noe av statens støtte til idretten og deler den ut til forskere over hele landet. Den summen er på 29 millioner svenske kroner i år.

Fotballlegen: «Vi trenger mer nisjeforskning»

Men mye av idrettsforskningen er finansiert andre steder. På enkelte områder er også svensk forskning i forkant.

Dr Matilda Lundblad har blant annet forsket på idrettsskader på oppdrag fra UEFA.

– I oppgaven min så jeg på den vanligste kneskaden i fotball. I praksis hjelper det meg mye. For du snitter to av disse skadene hver sesong. Da har jeg detaljert kunnskap om hvordan jeg kan vinne disse spillerne tilbake. Jeg har stor nytte av forskning.

Ifølge henne er den største forskjellen fra våre naboer organisatorisk. Et problem som kan løses med mer penger.

– I Sverige synes jeg det hadde vært flott om Riksdagen kunne vært rausere med forskningsstipend og direkte forskningspenger. Hvis du snakker om eliteidrett, trenger du mer nisjeforskning på elite for å forstå hvilke forutsetninger eliteidrettsutøvere har.

Christine Dartsch Nilsson, direktør ved Senter for idrettsforskning, er enig.

– For det første handler det om å bruke mer penger på idrettsforskning, vi må investere i forskere som er dyktige og som ønsker å være dyktige internasjonalt. Spesielt på forskning på eliteidrett og anvendt forskning på eliteidrett.

SE HELE RAPPORTEN: Svensk idrettsforskning Long After

Javascript må være aktivert for å spille av videoen

SVT støtter ikke nettleseravspilling. Vi anbefaler derfor at du bytter til en annen nettleser.

Svensk idrettsforskning lenge etter verdensrekorden

Danny Simonds

"Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.