Da ble julen bokbransjens sterke side

Da forfatteren Amanda Hellberg skjønte at bøkene hennes skulle spilles rundt juletider, føltes det som om noe falt på plass. Etter å ha skrevet for det meste spenningsromaner tidligere, har en helt ny verden åpnet seg.

– Jeg bor i England og da jeg gikk i bokhandelen for to år siden så jeg nesten bare julebøker. Det var en hel vegg. Og jeg følte at jeg ville være her også, sier han.

Det hjalp også at hun er en topp julenerd – hun hadde syv juletrær i huset i året – og at hun alltid likte å forankre romanene sine på en bestemt årstid.

– Avgrensning er et must for meg som forfatter, og jeg foretrekker å skrive om en tid og et miljø hvor jeg gjerne vil være meg selv. Det var som en aha-opplevelse. Så sa han bare pang.

Sammen, Amanda Hellbergs to historiske romaner i Ulltuna-suiten, fjorårets «Christmas in Crinoline» og årets «Christmas in Ruby Red», solgte nå over fem ganger mer enn hans forrige spenningsroman. Og hun er langt fra alene. De siste årene har juleromaner i svenske bokhandler og på lydboktjenester økt betydelig, fra noen få titler oversatt fra engelsk til over et dusin svenske juleromaner og litterære julekalendere bare i år.

– Det eksploderte virkelig, bekrefter Christoffer Holst, redaktør i Printz Publishing, som ga ut fire muntre juleromaner i høst.

Amanda Hellberg har valgt å ha sine romanske romaner satt i Ulltuna-suiten, «Jul i krinolin» og «Jul i rubinrød», i løpet av julen fordi det er hennes favoritthøytid.

Foto: David Fisher

Da forlaget ga ut «Snowfall, miraculous and frozen heart» av den britiske forfatteren Claire Sandys i 2016, var situasjonen en helt annen. Julesjangeren var riktignok populær i England og USA, men hadde ennå ikke fått med seg i Sverige.

– Boka var et rent veddemål, men den solgte rundt 40.000 eksemplarer. Andre forlag så det fungerte og manglet på det svenske markedet, sier Christoffer Holst.

De raske juleromanene blitt populær, ikke bare blant leserne, men også blant svenske forfattere, det er ikke så rart, fortsetter han.

– Svensker elsker å se filmer som «Love Really» og «The Holidays» rundt jul, så det er egentlig rimelig å ønske å få den samme typen hjertevarmende historier, der det hele henger sammen til slutt, i bokform. Det er også en naturlig utvikling at følelsenes kjønn har vokst så mye.

Selv om det også finnes bøker med juletema fra andre sjangre – i år ga for eksempel Klas Östergren ut en samling julehistorier, og Jeanette Wintersons «Christmas Days» kom ut for noen år siden – er det bare godt at trenden virkelig har fanget på.

– Og som velværebøker generelt handler de ofte om personlig utvikling. Julen er en tid da forholdet er på topp, men også en tid hvor mange føler seg ensomme. Jeg synes dette er perfekt for en forfatter som gir seg, sier Christoffer Holst og siterer «En storm i julen» av Camilla Davidsson, som handler om en skuffet kvinne som har isolert seg, men som på ulike måter blir dratt tilbake til virkeligheten.

Christoffer Holst er redaktør i Printz Publishing og skrev juleomslaget selv

Christoffer Holst er redaktør i Printz Publishing og skrev selv julecoveret «Kald, hvit vinternatt».

Foto: Press

For Printz Publishing har den Juleromaner var verdt å publisere selv om salgsvinduet er begrenset til et par måneder. I tillegg til at julehøytiden frigjør tid til lesing og lytting, kjøper mange bøker i julegaver. Men jo flere juletitler det er, desto hardere blir konkurransen mellom forlagene. Selv om Christoffer Holst mener at «vi alltid vil ha komfortable julebøker», mistenker han også at en del av markedet snart er mettet.

– På den annen side trenger ikke julen være begrenset til trivsel. Jeg tror for eksempel vi kommer til å se mer kriminalitet i julepynten fremover, sier han.

At juletepper er på vei oppover er en trend som Åse Ericson, Nordensjef i Storytel, kan bekrefte. Servering av lydbøker, flere bøker med juletema, både om krim og trivsel, topper listen. Akkurat i tide til den koselige julekalenderen til Lucia rykket Mattias Boström og Sofia Rutbäck Eriksson «Murder Night Reigns» til fjerdeplass.

– Agatha Christie skrev mystiske juleromaner for snart hundre år siden, så dette er en gammel trend som er tilbake sterkt, sier Åse Ericson.

Hun bekrefter også at antallet juleoverskrifter har skutt i været – og at det har gått fort. Før jul 2019 hadde Storytel totalt 56 nye titler med juletema. I år er det tallet svimlende 96. Her er 29 barnebøker, elleve thrillere, 14 erotiske titler og totalt 38 velværeromaner.

– Dette er de samme trendene og sjangrene som gjentar seg på tvers av alle strømmetjenester, sier Åse Ericson, som tror økningen i interessen kan forklares med en lang svensk tradisjon med julekalendere, men også med de siste årenes jevne kjærlighetsboom. – mettede julefilmer på Netflix.

– Og jeg tror mange forfattere har funnet ny inspirasjon ved å begrense seg til ett tema, fortsetter han.

«Dette er de samme trendene og sjangrene som gjentar seg på tvers av alle strømmetjenester,» sier Åse Ericson, Nordensjef i Storytel.

Foto: Mattias Bardå / Storytel

Fenomenet juleromaner må ha har truffet hitlistene de siste årene, men historiene som utspiller seg rundt jul er neppe nye. Det er snarere en type litteratur som bygger på en lang tradisjon: fra britiske spøkelseshistorier fra 1800-tallet, gjennom Viktor Rydbergs nisse, Selma Lagerlöfs Hellige netter og Astrid Lindgrens Bullerbyjular. Også Klas Östergrens novellesamling «Julemagasinet på Jonseryd og andre fortellinger» fenger i en trend med mange år på nakken.

– Før var det ikke så populært med juleromaner, men det var hovedsakelig noveller som ble publisert i dagspressen og i magasiner, sier Piia Posti, litteraturviter ved Linnéuniversitetet i Växjö.

– De fungerte som et avbrekk i innspurten til jul, og det er det samme med romanene som kommer nå. Det er mye stress rundt jul i dag, og det er også noe mange av bøkene snakker om: å ta igjen julen, føle den freden som mange ønsker, men ikke alltid får.

Piia Posti skriver for tiden et kapittel om juleromaner til en antologi om litteraturen om trivsel. Han mener flere tema går igjen i bøkene som nå kommer ut.

– Hovedpersonen har ofte et splittet forhold til julen. Du kan ha blitt etterlatt, noen som står deg nær kan ha dødd, du har rett og slett mistet julestemningen. Men så finner man tilbake i julestemningen, ofte gjennom et fellesskap.

Han tror mange av dagens juleromanforfattere, spesielt innen velvære-sjangeren, har latt seg inspirere av en litterær tradisjon som kan spores tilbake til Charles Dickens «A Christmas Tale» fra 1843, hvor den gretten gamle forretningsmannen Ebenezer Scrooge han ledes av et spøkelse. for å gjenoppdage julens klassiske verdier og finne seg selv i fellesskapet. En forskjell er at Dickens ikke er redd for det overnaturlige eller det religiøse. Piia Posti trekker en parallell til svenske forfattere som Agnes von Krusenstjerna og Selma Lagerlöf, som ofte skrev om julen fra et kristent perspektiv og som en tid for mirakler.

– Samtidsforfattere er mer sekulariserte. De kan bringe magi, men sjelden som noe religiøst.

Piia Posti er litteraturviter ved Universitetet i Linné.

Piia Posti er litteraturviter ved Universitetet i Linné.

Foto: Jeanette Johansson

Hvorfor er julen så populær som motiv akkurat nå?

– Det ble nok veldig populært under pandemien, vi har for eksempel sett at julepynten alltid brukes først. Så er det også en kommersiell kobling, redaksjonelt sett er dette veldig enkelt å planlegge for julen kommer alltid og man kan regne med interesse.

Og hvorfor er den så sterk i velværesjangeren?

– Generelt er det en sjanger som skal gi en god følelse til leseren, og hvem vil vel ikke ha det til jul? En god bok er også et ufarlig nok produkt å gi i gave, den har ingen store ambisjoner om å støte eller være samfunnskritisk, selv om den kan leses.

Samtidig er det også samtidige Julehistorier som ikke fortjener å gå utover trivselsromanen eller den koselige detektivens gjennomarbeidede resolusjoner. Det er ingen tilfeldighet at begreper som «Lars Norén Christmas» har blitt en del av høytidens vokabular. Et svært aktuelt eksempel er den norske forfatteren Ingvild H Rishøis kortroman «Stargate. En julehistorie», der to unge søstre feirer jul med en alkoholisert far i forgrunnen. «Jenter, vil dere tilgi meg?» sier han om og om igjen, men blir stadig trukket tilbake mot bardisken.

– Julen er ikke alltid så idyllisk, sier Piia Posti.

Foto: Anette Nantella

Mens det er mange forventninger til hva en julehistorie skal være, synes Piia Posti svenske samtidsforfattere er flinke til å finne variasjon. Men det mangler også noen perspektiver.

– Svenske julehistorier er ganske konservative. Han er veldig rett og hvit. Så det er et stort tomrom i denne litteraturen, som definitivt kan fylles med andre stemmer, sier han.

For forfatteren Amanda Hellberg Julen er både magisk og hard. Hans siste roman «Christmas in Ruby Red» handler om en kvinne som utad ser ut til å ha alt: mann, barn, tynt herskapshus. Men bak lukkede dører er virkeligheten annerledes og snart ryster en forbudt vinterkjærlighet livet.

– Julen er komplisert, du skal ikke legge den under en stol, sier Amanda Hellberg. Men jeg har blitt flinkere til å gjøre det på min måte, og jeg vil formidle at andre også kan gjøre det.

I disse dager er han nettopp ferdig med tredje del av Ulltuna-suiten. Romanen, som kommer ut før neste jul, er satt til 1902 og har tittelen «Jul i rampelyset».

Blir du ikke lei av å skrive om jul?

– Nei, dette er en rutine for meg. Jeg tror ikke det blir noen «Krinoline-påske», men julen fortsetter en stund til.

For å vite mer:

Påskeegg og juletrær legger til helgefølelsen for bokhandlere

Nicholas Wennö: Her er de beste filmene i jule- og nyttårshelgen

Danny Simonds

"Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.