«Begrav mitt hjerte i Utjajaure» vil for mange ting

Samenes rett til å gjete reinen uhindret på begge sider av den svensk-norske grensen er nedfelt i den såkalte lappkodisillen, et tillegg til en grenseavtale fra 1751.

Den loven forpurret da moderne nasjonalstaters krav om å kunne bruke naturressurser. I 2003 fikk diplomaten Lars Norberg i oppdrag av den svenske regjeringen å «løse problemet». Norberg, daværende leder for EUs overvåkingsstyrke og mekler i konflikten på Balkan, var tilgjengelig, ikke minst fordi han selv vokste opp tett på det samiske samfunnet i en nordlandsby.

Norberg, for støttende hos samene fikk han imidlertid sparken tidlig nok og fikk ikke utføre oppdraget sitt. Han døde i februar i år. Men boken han skrev under navnet barndomsvennene Sami ga ham, Udtja Lasse, er trykket på nytt og er tilgjengelig igjen: «Begrav mitt hjerte på Udtjajaure» heter det. En velskrevet og konsentrert beskrivelse av den fortsatt uløste konflikten med hånd og hjerte.

Det samiske teateret gjorde et legitimt forsøk på å sette det opp, et selskap nesten like umulig som Norbergs. Her må alt tilpasses hvert lille stopp på turen, sist på Årsta Folkets Hus Teater i ren konferansesetting.

Den spiller på vertikale trappetrinn og vaklevorne lyssøyler, mens stille og majestetiske trapper projiseres på skjermer i bakgrunnen. Innimellom sliter selve historien med å finne sin form.

Spillet svinger voldsomt: korte scener i agitprop-stil fra 1970-tallet skildrer Norbergs ganske triste møter med byråkrater og historikere. I rollen som Tomas Lindström, ikke uten pondus når han snakker alvorlig, blir han noen ganger en Karl Gerhard-estrador, dansende med stokk og hatt.

Kristin Solberg og Paul Ol Jona Utsi spiller mange roller, men de sees best i farget kull, noen ganger rappende på samisk, eller i et litt for elektrifisert åk. Det ser ut til at spillet er delt mellom motstridende viljer. Jeg mistenker at turneen siden september kan ha svekket konsentrasjonen hans også. Kort sagt: Giron Sámi Teáhter har gjort mange utrolig vakre, sterke og lyriske forestillinger, men «Bury my heart at Udtjajaure» vil for mange ting på en gang og går ikke så langt.

Danny Simonds

"Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *