At privatiseringen av den svenske arbeidsformidlingen ville bli suspendert under pandemien har blitt et så utbredt rykte i 2021 at mange nesten har trodd det.

I realiteten fortsatte tvangsprivatiseringen av Senterpartiet i et rasende tempo. Men nå uten store debatter.

Resultatene er imidlertid skremmende. Som Arbetet skrev i går, er den mest merkbare effekten i 2021 at 1,3 milliarder svenske kroner er overført til de 200 private selskapene som har kommet inn på markedet så langt.

Det er ingen positive effekter og i mange delområder er resultatet til og med en nedgang.

Ifølge data fra Arbetsförmedlingen økte for eksempel tiden for registrerte arbeidsledige i løpet av det første året med private mellommenn. Ingen slik økning kan sees i den offentlige arbeidsformidlingen.

Forklaringen er at korrespondentbedrifter tjener økonomisk på å ikke formidle jobber for raskt. Da forsvinner gullkalvene deres, de arbeidsløse, som betaler dem lønn så lenge de er påmeldt.

De som synes det er vanskelig å finne arbeid er ekskludert

For å bøte på dette er reglene nå endret. Tirsdag ble den første privatiseringsreformen, Support and Matching, fullstendig overført til den nye Rusta och matcha-forskriften.

I Rusta och matcha får bedrifter en lavere kompensasjon per registrerte arbeidsledige, men et høyere beløp den dagen den registrerte kommer i jobb.

Tanken er at bedriftene skal oppmuntres til å matche arbeidsledige til nye jobber raskere. Men risikoen er veldig stor for at de nye reglene tvert imot forsterker skillet mellom de arbeidsledige som får hjelp og de som ikke får det.

For å maksimere fortjenesten oppfordres derfor bedriftene til å høste de laveste gevinstene, til å ansette arbeidsledige som er lette å omgås, og å bosette seg på steder hvor det er lett å skape arbeidsplasser.

Grupper som har vanskeligere med å finne arbeid er ekskludert.

Dette var en kritikk som allerede var hørt mot det forrige systemet. Effekten er nå enda sterkere med det nye systemet.

Psykologer og terapeuter er borte

Samtidig erklærer LO, TCO og Sacos fellesskriving fra i vår at flere kutt har rammet de gruppene som har vanskeligere med å få arbeid.

Arbeidsrettet rehabilitering ble snart fratatt de fleste av sine psykologer, ergoterapeuter, fysioterapeuter og sosialarbeidere.

Dette er viktige yrker for reintegrering av langtidsledige på arbeidsmarkedet.

De som har mistet mye støtte inkluderer også personer med nedsatt arbeidsevne i det funksjonelle Sverige.

Det er derfor stor risiko for å forlate de som står lengst unna arbeidsmarkedet der. I stedet introduserer vi et system der private matchingfirmaer kan maksimere fortjenesten ved å tilby jobber til de som fortsatt vil få jobb.

Og dessverre er bildet enda mørkere enn som så.

Snakk med dataene

Det var en midlertidig og kraftig nedgang i innleide tjenester i midten av 2021.

Ifølge den svenske arbeidsformidlingen skyldtes dette at bevilgningene til støtte til aktiviteter utenfor rammen ble lavere enn forventet, men også endret arbeidsmåte.

Når arbeidsledige nå overføres til Utstyr og kampreformen, brukes AI, Artificial Intelligence i større grad.

Spillet er datastyrt.

Arbeidsformidlingen blir dermed i økende grad en institusjon der ansatte i private virksomheter trykker på knapper for å matche arbeidsledige til eksisterende jobber.

Dette går imot IFAU-studiene sier de at meklere som har jevnlige møter med arbeidsledige i større grad klarer å organisere arbeidet enn meklere som møter arbeidsledige sjeldnere.

Personlig møte er viktig.

Små byer er forlatt

Vi er på vei mot et sentrum-høyre-drømmesamfunn der arbeidsformidlingen for tiden går over fra offentlig til privat i et rasende tempo. Fortjenestemuligheten til bedrifter styrer investeringene og resultatet er at de minst lønnsomme langtidsledige og minst lønnsomme jobbene blir der. Og at dataprogrammer erstatter personlige møter.

Det er ikke dette det svenske arbeidsmarkedet trenger.

Når januaravtalen ikke lenger er gjeldende, bør den sosialdemokratiske regjeringen fullstendig stoppe privatiseringen av arbeidsformidlingen og skape et system der rett til arbeid for den enkelte innledes av ønsket om profitt fra de tilsvarende bedriftene.

Slik skaper vi arbeidsplasser for alle.