Migrasjon Å lede forhandlingene om migrasjon– og asylpakten Det å gå videre vil være en stor utfordring for det svenske formannskapet i EU. Men hva er det egentlig regjeringen ønsker å oppnå? Spørsmålet melder seg Richard Olseke, Ogekspert på migrasjons- og asylspørsmål.

Om en måned tar Sverige over formannskapet i EUs ministerråd. Forhandlingene om migrasjons- og asylpakten fortsetter med tanke på kommisjonens lovforslag den må vedtas før valget til Europaparlamentet i juni 2024. Etter Sverige er det Spanias tur som landets president. I sommer gikk et flertall av EUs medlemsland med på en midlertidig «frivillig solidaritetsmekanisme» som siden har blitt tatt i bruk parallelt med pågående forhandlinger om en permanent solidaritetsmekanisme. Sverige er ute. I følge den avtalte uttalelsen omfordelingen av asylsøkere bør «først og fremst gjelde personer med behov for internasjonal beskyttelse, med prioritet til de mest sårbare». Mekanismen inkluderer også økonomisk og operasjonell støtte.

Men hvis det bare er loven som hindrer Sverige i å vise solidaritet innad i EU og med menneskene på flukt som har blitt reddet i Middelhavet, spør man seg om det er tatt noen grep for å bøte på dette.

Nå sier EU-ambassadøren Lars Danielsson at grunnen til at Sverige ikke deltar er dette det er ingen rettslig grunnlag for omfordeling av asylsøkere i Sverige. Men hvis det bare er loven som hindrer Sverige i å vise solidaritet innad i EU og med menneskene på flukt som har blitt reddet i Middelhavet, spør man seg om det er tatt noen grep for å bøte på dette. Har regjeringen bedt EU-kommisjonen legge frem et forslag til rådsbeslutning om å formalisere erklæringen som andre medlemsland allerede har godkjent? Eller det er utarbeidet en endring i svensk lov, som migrasjonsminister Maria Malmer Stenergard betyr det at det er nødvendig?

To år siden anket Kommisjonen til medlemsstatene velkommen enslige mindreårige og andre spesielt utsatte asylsøkere fra Hellas. Da svarte daværende migrasjonsminister Morgan Johansson at regjeringen ikke kunne handle og viste til at det er Migrationsverket som tar avgjørelser i individuelle asylsaker. I motsetning til Sverige deltok både Finland og ikke-EU-land Norge og Island frivillige omfordelingsprogrammer koordinert av EU-kommisjonen.

I en lederspalte i Dagens Nyheter erindrer han Annika Strøm Melin mens Sverige siden 2015 gjentatte ganger har etterlyst mer felles ansvar for mottak av asylsøkere i EU, men har likevel blankt avvist forsøk initiert gjennom frivillig omplassering. Han lanserer derfor en advarsel til den nye regjeringen: «Hvis den ikke gjør det, blir det ikke slik fiasko for det svenske presidentskapet i noe som tidligere ble ansett som en svensk hjertesak, må regjeringen endre sin politikk».

Før klokken ett ekstraordinært møte i Ministerrådet den 25. november han understreket «viktigheten av at regjeringen jobber videre med lovarbeidet innenfor migrasjons- og asylpakten». Det nåværende EU-formannskapet, Tsjekkia, har i løpet av høsten utarbeidet et kompromissforslag om en permanent solidaritetsmekanisme – «et balansert system for solidaritet og ansvar» – som skal inngå i en ny forordning for asyl- og migrasjonshåndteringen. På rådsmøtet understreket medlemslandene som deltar i den frivillige solidaritetsmekanismen også «behovet for å fremskynde» omfordelingen av asylsøkere, noe som også ble tydelig støttet av EU-kommissæren. Ylva Johansson.

«Som landspresident kan Sverige gå videre med forhandlinger om migrasjonspakten hvis den politiske viljen er der», skriver forskeren. Bernd Parusel i en aktuell analyse utgitt av Sieps. Men hva ønsker regjeringen å oppnå? Hva er Sveriges prioriteringer? Og vil regjeringen oppleves som troverdig og ha nødvendig tillit? Vi har ikke svarene ennå, men skiltene så langt tyder på at det blir en utfordring for migrasjonsministeren Maria Malmer Stenergard overbevise andre medlemsland om å ta felles langsiktig ansvar for EUs mottak av asyl.

Richard Olseke, Ogekspert på migrasjons- og asylspørsmål