Krigen i Ukraina fortsetter og ser ut til å bli mer blodig. Bilder av utbombede bygninger, sykehus og kjøpesentre veksler. Millioner av mennesker er på flukt.

Russlands angrep og kriger mot Ukraina har knust alle håp om at Europa er et sted forskånet for invasjonskriger. Samtidig uttalte representanter for den russiske regjeringen seg mot land som Sverige og Finland.

Alt dette til sammen har direkte konsekvenser for svensk sikkerhetspolitikk. Dette inkluderer dimensjonering av det svenske forsvaret for å avskrekke en potensiell angriper. I forrige uke fikk svenske parlamentariske partier en avtale på nesten én da alle partier støttet beslutningen om å legge til ekstra ressurser i år for å styrke Sveriges forsvar. Det er også klart flertall i Riksdagen for forsvarsbevilgninger som tilsvarer to prosent av BNP.

Ny stilling fra M

Den russiske aggresjonen har også reist spørsmålet om hva slags forsvarssamarbeid som gagner svensk sikkerhet mest. Dette er noe stortingspartiene nå har startet diskusjoner under ledelse av utenriksminister Ann Linde (S).

Og her er slutten på den brede konsensus.

De fire borgerlige partiene (M, KD, L og C) vil at Sverige skal forlate alliansefriheten og slutte seg til NATO. Moderatleder Ulf Kristersson foreslo også fredag ​​at en regjering under hans ledelse umiddelbart søker om medlemskap dersom det blir flertall for NATO i Riksdagen etter høstens valg. Hans viktigste budskap var at sosialdemokratene ikke lenger skulle nedlegge veto mot saken, som er et nytt standpunkt fra moderatene. Det betyr heller ikke at Sveriges inntreden i NATO bør gjøres i partnerskap med Finland.

Men alt dette forsøkte Ulf Kristersson å tone ned under mandagens tur til Evenes i Norge. I stedet forsøkte han og statsminister Magdalena Andersson (S) å understreke konsensus i svensk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Statsministeren understreket nok en gang konsensus bak forrige ukes forsvarsavtale.

I utgangspunktet gjør han imidlertid en helt annen vurdering enn Ulf Kristersson på Sveriges sikkerhetspolitiske valg. Regjeringen og sosialdemokratene sier nei til NATO-medlemskap, og et slikt grep vil ifølge statsministeren risikere å destabilisere den sikkerhetspolitiske situasjonen i Nord-Europa.

Unikt besøk

Men til tross for disse grunnleggende meningsforskjellene, mener de begge det er viktig å handle sammen i dagens krisesituasjon. Aldri før har en sosialdemokratisk statsminister og en moderat opposisjonsleder deltatt sammen i en militærøvelse med så klare koblinger til NATO. Øvelsen, Cold Response, involverer cirka 30 000 soldater fra 27 ulike NATO-land og partnerland. Sverige deltar med rundt 1500 soldater.

Besøket av statsministeren og opposisjonslederen under øvelsen skal først og fremst sees som et sterkt politisk signal til omverdenen, men kanskje i hovedsak til Russland, om at Sverige er godt integrert i vestlig forsvarssamarbeid og forberedt på å håndtere mulig aggresjon sammen. med andre land.