Allerede som 17-åring ble Aaron Lindström beskrevet som Sveriges store håp for fremtiden for alpint. Han ble tatt ut til Pyeongchang Paralympics 2018, har siden fortsatt å vokse som alpinløper – og nå er det på tide igjen.

Lindström er på vei til Beijing og føler seg nå mye tryggere enn forrige gang.

– Det er kjekt å ha den erfaringen i bagasjen før disse Paralympics, nå vet jeg hvordan det fungerer og fungerer. Det vil ha stor betydning. Jeg vet hvordan det er å prestere i en så stor liga, det er mye press men det er en viktig ting å være en del av, det er kjempebra, sier 21-åringen.

«Ikke behandle meg annerledes»

Vi skal støtte bandet i et par år. I 2000 ble Aaron Lindström født i Skövde og oppveksten hans dreide seg om Billingebacken, det eneste virkelig store fjellet i byen som de elsker med stolthet. Familien hadde en stor interesse for ski og det faktum at Aaron hadde en funksjonshemming kalt dysmeli, som betyr at han manglet en hånd og underarm på venstre side, stoppet ham ikke fra å begynne å gå.

– Foreldrene mine behandlet meg ikke annerledes, det var veldig bra. Det er lett å få muligheter til å komme med unnskyldninger. Jeg fikk ikke denne muligheten og derfor valgte jeg å ikke bruke unnskyldninger. Bli en problemløser umiddelbart. Når jeg skal begynne å trene på et mer seriøst nivå må jeg trene alle muskelgrupper, jeg som har en og en halv arm må trene venstre arm også. Det vil være mye vanskeligere, men du må løse problemet.

Først visste han at han ville fortsette sin alpinkarriere. Som tenåring flyttet han til Järpen for å gå på Åre Skidgymnasium og da ble det virkelig alvor. Han har vært bosatt i Jämtland i flere år, men snakker fortsatt varmt om foreldrelaget til SK Vitesse.

– De tok vare på meg på en veldig god måte. Det tar litt mer tid for en. Du må finne løsninger. Jeg har en protese når jeg går og du ville løst hvordan du skulle ta slalåmporter da jeg var liten. Da må man finne løsninger med protesen og stangen. Jeg er veldig takknemlig for den klubben. De var veldig gode.

Lastet med maksimal ytelse

Akkurat nå studerer Aaron Lindström ved Mid Sweden University i Östersund, eller Ski University som det heter, som har sin alpinbase i Åre siden 2018. Der får han kombinere sin elitesatsing med å lese en økonomikandidat.

– Jeg investerer helt i skien, så ryggraden blir litt til siden. Det vil være sekundært. Det kan sies at jeg leser 50 prosent, det tar lang tid med ski men det er deilig å ha det bak seg, det er et liv også etter ski.

Dagene nærmer seg med stormskritt for Paralympics og Aaron Lindström er fornøyd med formen i dagens situasjon. Tidligere på året var han ekstremt nær en VM-medalje da han ble nummer fire i Super G i Hafjell, Norge. Han fortsatte deretter med en pallplass i verdenscuppen i sesongens første slalåmkonkurranse.

– Nå har han begynt å bremse litt mer i fart og Super G. Det er gøy å ha han med. Er veldig søt. Nå har jeg med meg to fjerdeplasser i Super G. Den ene i VM og den andre i VM i Åre. Er veldig morsom.

40 prosent tap i parasport

Parasport gikk gjennom en tøff tid under pandemien. De mistet rundt 40 % av sine aktive utøvere, og våren 2021 ble 80 % av deltakerne borte i ulike aktiviteter.

– Det er veldig trist at mange har sluttet. Jeg tror noe må endres for å beholde dem og gi dem betingelser, det er vel det det er. Spesielt når det var tøffe tider under pandemien.

Aaron Lindström ser på det som en viktig oppgave å være et godt forbilde, han skulle ønske han kunne inspirere flere med ulike typer funksjonsvariasjoner til et mer aktivt liv.

– Hvis du konkurrerer i verdenscup og paralympics, setter dette nivået på hva folk får selv for et bilde av hva parasport er, fungerer og hvor nivået er. Vi har så høy standard nå. Jeg ser på det som en fin mulighet til å kunne vise det til andre og være et forbilde.

«Enda viktigere med rollemodeller»

Det sies at han som barn kunne ha tvilt på at sport virkelig var noe for ham.

– Jeg hadde en og en halv arm og tenkte «sport er nok ikke noe for meg». Jeg spilte fotball da jeg var yngre, men når vi passet inn, hvordan gjør jeg det da? Du må prøve å se mulighetene du har og ikke bare se hindringene. Det blir som en annen gang. Jeg har en protese når jeg går og den må repareres. Det er nye ting, mye ting kommer ut og jeg synes det er ganske morsomt også. Du kan se mulighetene i det hele, sier Aaron Lindström og tier før han legger bestemt til:

– Det er enda viktigere, flere forbilder, da, at man prøver å være et forbilde når man er paradeutøver. Det er mange som har dette bildet av at sporten blir vanskeligere hvis man bare kan ha ett bein. Dette er viktige saker.

Og så mulighetene før Paralympics? Ja, de er gode.

– Det er muligheter for medalje, da ordner alt seg.