For å huske verdens kriger og grusomheter, står de ved siden av Nitators maskiner.

Vietnamesere som flyktet fra det kommunistiske regimet på 1980-tallet, de som ble tvunget til å forlate hjemmene sine under Balkan-krigene på 1990-tallet, syrere som flyktet fra Assads undertrykkelse og borgerkrig i 2015.

De som flyktet fra mullahenes Iran og nå ukrainerne som forlot hjemlandet på grunn av Putins syke fantasier om et stort russisk imperium.

En av dem er Sofia Valla fra Donbas-regionen i Ukraina.

– Som du vet er det et veldig farlig sted, så jeg flyktet. Det var forferdelig. Jeg føler meg mye tryggere i Sverige, sier hun på nesten feilfri svensk.

Ansatte fra hele verden

Inne i fabrikken, som produserer platedeler til bilindustrien, samles ansatte fra hele verden.

– Vi sluttet å telle da vi nådde 15 ulike nasjonaliteter, så det er flere, sier Lucia Kristiansen, som er personalsjef i Nitator.

Tareq Al Jarouchi, IF Metalls klubbvisepresident ved fabrikken, begynner å regne opp:

– Du har syrere, palestinere og libanesere, ukrainere, ungarere, italienere, iranere. Det er folk fra Kosovo, Serbia, Makedonia og Kurdistan.

– Norrbaggar, vi har en norsk kjæreste. Og rumenere, griper Lucia Kristiansen inn og peker på seg selv.

Listen fortsetter: Irak, Iran, Tyrkia, Vietnam, Bosnia.

– Og her har vi en ungarer som kommer i en lastebil, sier Tareq Al Jarouchi og hilser fornøyd til lastebilsjåføren.

Takk arbeidsgiver for språket

Hun kan takke sin arbeidsgiver for at Sofia Valla snakker så godt svensk etter bare seks måneder i Sverige.

To ganger i uken, i halvannen time av gangen, forvandles et av konferanserommene til et klasserom. Om lag 20 ansatte samles der med to SFI-lærere for å undervise, i lønnet arbeidstid.

Sofia Valla flyktet fra Ukraina for bare seks måneder siden. Etter å ha vært i Sverige i rundt to måneder, kom Nitator til flyktningsenteret der hun bodde for å introdusere selskapet.

De interesserte fikk hjelp av fagforeningen til å skrive CV, deretter jobbintervjuer og jobber for Sofia Valla og tre andre ukrainske kvinner ved Oskarström-fabrikken. To andre fikk arbeid i Hyltes søsterfabrikk.

I Ukraina utdannet hun seg til veterinær og jobbet som statist i en dyrehagebutikk. Nå liker han å sveise platedeler.

– Arbeidet mitt er et fantastisk sted. Og kollegene mine er veldig snille, så jeg er veldig takknemlig. Vi har SFI to ganger i uken, og det er fantastisk. Jeg er fast bestemt på å studere svensk og lære mer. Det er veldig morsomt.

Hva tenker du når krigen tar slutt? Vil du reise tilbake til Ukraina eller vil du bli her?
– Jeg vil ikke bestemme meg nå, men stedet jeg er fra i Ukraina er ikke bra nå. Nå vil jeg jobbe her i noen år. Etter det håper jeg at jeg kan bestemme meg, sier Sofia Valla.

Da er det på tide at hun går i kafeteriaen for å spise juleretten.

Jobbet som sveiser i Iran

I sveiseavdelingen er Farhad Abdi. Han jobbet som sveiser i 20 år i Iran før han kom til Sverige. Det var tre år siden og han har nå vært på Nitator i ett år.

– En venn fortalte meg om selskapet og så fikk jeg jobb her.

Han leser også SFI på arbeidsplassen og har ikke annet enn gode ting å si om arbeidsgiveren.

– Nitator er bra, veldig bra, sier Farhad Abdi.

Lucia Kristiansen sier selskapet også har et uttalt mål om å ansette flere kvinner.

Doaa Kharat fra Syria ankom Sverige for syv år siden etter å ha flyktet fra hjemlandet.

Jobben hos Nitator er hans første jobb i Sverige.

– Jeg gikk på kurs og gjorde en måneds praksisopphold her. Da ble jeg, sier hun.

Vellykket integrering

Det språket er nøkkelen til å fungere, og vellykket integrering er i ferd med å bli en sliten frase. De fleste er enige, men det ser ut til at ingen egentlig vet hvordan man gjør det.

For eksempel har de som har flyktet fra Ukraina rett til å jobbe, men har ikke rett til SFI, svensk for innvandrere.

– Det er dumt, konstaterer Joakim Johannesson, driftssjef i Nitator.

– Men hvis vi løste det, burde du kunne løse det fra Stockholm også, legger administrerende direktør, Jan-Eric Petersson til.

Også under tidligere flyktningbølger ble det derfor ansatt nyankomne. Allerede da måtte de lese SFI i arbeidstiden, men da var det litt rotete.

– Vietnameserne kom i andre halvdel av 80-tallet. Ved lunsjtid var det skytteltjeneste her. Så kom de som skulle studere svensk om morgenen og så dro de som skulle studere svensk på ettermiddagen, sier Jan-Eric Petersson.

SFI i arbeidstiden

Etter Russlands angrep på Ukraina var det kvinner og barn som kom til Sverige.

Det ville være helt urimelig for dem å kunne håndtere jobb, barn og deretter utdanning på fritiden, innså Nitator.

– Når jeg er i Sverige er jeg singel, så da vi startet på SFI-programmet var det åpenbart at det måtte gjøres i arbeidstiden, sier Jan-Eric Petersson.

Fabrikken er i stor grad automatisert. Overalt kan du se robotarmer som roterer og svinger med presisjon i hver bevegelse. Sveiseflammer lyser opp merdene der robotene oppholder seg.

Mens mye håndteres automatisk, er behovet for ansatte stort. Etterspørselen fra bilindustrien er høy og ordreboken fylles opp.

Så det er ikke bare av ren godhet at selskapet ansetter nyankomne.

Det går begge veier, bedriften får engasjerte ansatte, de ansatte får et levebrød, lærer svensk og kan integreres i samfunnet.

Nylig var partisekretæren i sosialdemokratene Tobias Baudin på besøk.

– Da han var her sa han: Jeg er helt lyrisk, dette er bare vinn-vinn, for dette har vi ikke gjort før, sier Joakim Johannesson.

Halmstad står for SFI-lærere

Halmstad kommune har ansvar for SFI-lærerne, bedriften for tid og lokaler, og de ansatte må gjøre leksene på fritiden.

Når Arbetet kommer på besøk venter selskapet på å høre om kommunen ønsker å forlenge avtalen, men Joakim Johannesson har store forhåpninger om en fortsettelse.

Da representantene for kommunen var der, var de lyriske som Tobias Baudin, ifølge ham.

Så snur han seg til Tareq Al Jarouchi og sier:

– Uten å love deg noe, Tareq, kan jeg si at dersom ikke Halmstad kommune går med på det, må vi forholde oss til det selv.

Modellen kan spre seg

Nå håper de modellen deres sprer seg. To andre selskaper har allerede startet og mange flere tar kontakt for å finne ut hvordan det fungerer.

Spørsmålet om hvor mye SFI-prosjektet koster selskapet avfeies raskt av administrerende direktør, Jan-Eric Petersson.

– Vi tenker ikke engang på disse tingene. Det føles riktig og da blir det kjempebra. Og at vi også gjør en innsats.

Får du noen form for lønnstilskudd?
– Ingenting.

Her ryker Tareq Al Jarouchi inn og forteller om da syrerne ankom i 2015. Han henvendte seg da til Joakim Johannsson og forklarte at selskapet hadde krav på lønnstilskudd fra Arbeidsformidlingen til de de ansatte.

– Da fikk jeg til svar: hvis vi bestemte oss for å ansette, så må vi også betale lønnen. Da ble jeg ganske dyne.