Robert Bly er død. Den store amerikanske poeten, oversetteren, essayisten, utgiveren, magasinredaktøren og offentlige foredragsholderen ble 94 år. Bly døde søndag 21. november i sitt hjem i Minneapolis, og led av Alzheimers i flere år. Bly var en av de to samlende og betydningsfulle kreftene i moderne amerikansk poesi. (Den andre, Lawrence Ferlinghetti, døde i februar, 101 år gammel.)

Robert Blys etternavn kommer fra den norske bygda Bleie ved Hardangerfjorden, hvor familien hans kommer fra. Et Fulbright-opphold i Oslo i årene 1956-57, for å oversette norske dikt til engelsk, styrket hans bånd til Norge. På universitetsbiblioteket fant Bly poesibøker ukjente for ham – fra chilenske Pablo Neruda, tyske Georg Trakl og svenske Gunnar Ekelöf. Det var en type poesi som manglet i USA, hvor modernismen à la Eliot og Pound rådde. Bly ba om en tekst som var annerledes, mer jordnær.

Han grunnla bladet 1950-tallet (som senere ble til 1960- og 1970-tallet) hvor han publiserte essays om nye amerikanske poeter som Louis Simpson, Robert Creeley, WS Mervin, Gary Snyder, James Wright og Denis Levertov.

Det var også oversettelser av utenlandske diktere fra hele verden – Jimenez fra Spania, Eluard fra Frankrike, Rilke fra Tyskland, Montale fra Italia, Martinez fra Mexico, blant mange andre. Samlingen «The Winged Energy of Delight» (2004) tilbyr et stort utvalg av disse oversettelsene.

Robert Bly har også publisert dikt av nordmennene Rolf Jacobsen og Olav H Hauge. Sammen med Rolf Jacobsen deltok han i diktopplesninger i Minnesota på 1970-tallet. Bly besøkte eplebonde Olav H Hauge hjemme hos ham i Ulvik flere ganger. Bly dedikerte et dikt til ham som dette verset er hentet fra:

Han bodde hele livet på tre dekar
Av epletrær, hogge ved, besøk
Asylet, kaster oppvasken på veggen,
Oversette, pakke epler, skrive poesiS.

Robert Bly har samlet hans syn på amerikansk poesi på forsidene til «American Poetry. Villskap og husholdning «(1990). Han anbefaler i boken at poesien bør være villere og mindre utdannet, at poeter bør søke menneskets indre liv – som Yeats, Rilke og Lorca. I «Friends, You Drank a Little Darkness» (1970) presenterer han oversettelser av svenskene Martinson, Ekelöf og Tranströmer.

Samtidig fremstår Bly som en kriger og en provokatør. Han var redaktør for antologien «A poetry reading against the Vietnam war» (1966). For sin diktsamling året etter fikk politikeren «Lyset rundt kroppen» en prestisjetung litteraturpris. Poeten takket for æren ved å donere pengepremien til antikrigsbevegelsen. En av Blys siste bøker var «The Folly of the Empire: A Book of Poetry Against the Iraq War» (2004).

Totalt har Robert Bly skrevet nærmere 30 poesibøker, hvorav den siste, med et utvalg dikt, «Like the new moon, I will live my life» kom ut i 2015. Andre samlinger er «Stjeal Sucks from the Castle» «(2013),» Det jeg aldri mistet mens jeg døde «(prosadikt, 1992) og» Utvalgte dikt «(1986).

En viktig essaysamling er «En liten bok om menneskets skygge» (1986) hvor han utforsker menneskets mørke sider. Robert Blys bestselgende bok «Iron John: A book about men» (1990) («Iron-Hans») er inspirert av jungiansk tenkning og har vært på bestselgerlisten i over ett år. Oppfølgeren «The Society of Brothers» («Society of Brothers») kom ut i 1996.

Robert Bly er oversatt til svensk av Tomas Tranströmer, Lasse Söderberg, Lars Gustafsson, Göran Sonnevi, Bo Gustavsson og Magnus Ringgren. «Air Mail» ble kalt 1964-1990-korrespondansen mellom Bly og Tranströmer da den ble utgitt i bokform i 2001 (redigert av Torbjörn Schmidt).

Til slutt er det bare plass til å nevne debutsamlingen «Silence in the snowy fields (1962) som setter norsk tone til Bly – her er min favoritt» Kjøring til byen for å poste et brev «:

Det er en kald og snørik natt.
Hovedveien er øde.
Det eneste som beveger seg er virvler av snø.
Mens jeg løfter postkassedøren kjenner jeg det kalde strykejernet hans.
Det er et privatliv jeg elsker denne snørike natten.
Når jeg kjører, vil jeg kaste bort mer tid.