Da 2019 skulle oppsummeres, var det en glad Göran Lundgren, Chief Operating Officer i Grensemat, som sto foran Ekots mikrofon.

– 2019 var et usedvanlig godt år, vi hadde en omsetningsøkning på rundt 120 millioner, sa han.

Og Grensemat var ikke de eneste som hadde grunn til å glede seg. Norsk grensehandel omsatte i løpet av året for 27,9 milliarder mennesker og sysselsatte 7200 personer. I Strömstad, Sveriges største grensehandelskommune, jobbet én av fire ansatte med grensehandel og tilskuddet til den svenske statskassen kom på i underkant av syv milliarder. Det beviser dataene som er produsert av analyseselskapet Svensk Handels HUI.

Så kom korona-pandemien og grensen til Norge ble stengt.

Over natten forsvant nesten 90 prosent av grensebutikksalget og arbeidsledigheten i grensekommunene økte. – Livet i Strömstad har blitt fullstendig ødelagt, sa sosialdemokratisk byrådsleder Kent Hansson.

Nå skinner lyset i enden av tunnelen: Norges statsminister Erna Solberg åpnet for en tid tilbake for at ferdigvaksinerte nordmenn kan reise tilbake til Sverige allerede i juni uten å måtte settes i karantene, og fredag ​​ble det en realitet.

Men samtidig har både politikere og bransjeorganisasjoner i vårt vestlige naboland begynt å argumentere for at grensehandelen må innskrenkes.

TidligereNeste

Lukk fullskjermmodus

Krever skattekutt

I løpet av kroneåret brukte nordmenn pengene sine i hjemlandet i stedet for Sverige, noe som økte omsetningen til norsk matvarehandel med 30 milliarder svenske kroner. Dette er penger som mange nå ønsker å beholde i landet.

– Når grensen åpner igjen, viser meningsmålinger at ni av ti vil gjenoppta grensehandelen. Så norske politikere må forstå at skattene må kuttes, sa tidligere Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen NHO Mat og Drikke. VG.

Og den norske stat har allerede grepet inn. Rett før utgangen av året ble alkoholavgiften redusert med ti prosent, snusavgiften redusert med 25 prosent, og sukker- og sjokoladeavgiften ble helt fjernet.

– Jeg tror ikke vi kan kvitte oss med all grensehandel, men vi kan redusere avgiftene på grensehandelsvarer til svensk nivå, sier Sylvi Listhaug, partileder i Fremskrittspartiet, i en kommentar til VG.

TidligereNeste

Lukk fullskjermmodus

Byråd Kent Hansson (S) kjenner til diskusjonen.

– De har gjort oppmerksom på størrelsen på grensehandelen og prøver å ta grep for å få folk til å handle i Norge. Det kan være et problem. Ikke i nær fremtid, men kanskje på lengre sikt, sier Hansson.

– Samtidig er prisnivået i Norge knyttet til lønnsnivåene og de har betydelig høyere lønn enn oss. Å senke prisene til svensk nivå er ikke lett, legger han til.

Bekymret for økende nasjonalisme

Kent Hansson ser på andre problemer som mer nærliggende. Han er først og fremst bekymret for kommunens avhengighet av grensehandel.

– Arbeidslivet vårt er for dominert av handel og turisme på vei mot det norske markedet, noe som gjør oss ekstremt sårbare. Det er ingenting å skjule under en stol vi har vært på felger det siste året, sier Hansson og fortsetter:

– Vi må bygge ut og det er en endringsprosess vi har satt i gang. Men det er ikke gjort på et øyeblikk.

Lederen for S er også bekymret for en annen effekt av pandemien: den til tider veldig harde tonen blant broderfolk.

– Polariseringen mellom landene våre har økt og dette er bekymringsfullt. Vi har mange pendlere som jobber i Norge som vitner om at de blir dårlig behandlet. Det hender at svensker ikke får sitte ved samme bord som nordmenn, og man får stadig ubehagelige kommentarer. Jeg hører også historier om at nordmenn får banneord når de er i Sverige.

– Det har vokst frem en usunn nasjonalisme. Jeg er redd det kan bli lenge etter at grensen åpner igjen, sier Kent Hansson.

LES OGSÅ: Pendleren før redning i karantene