Med samlingsropet «Ikke alle kan bli akademikere» avskaffet den daværende alliansen universitetsrettighetene til profesjonelle programmer i 2011. Etter det fikk ikke studenter på yrkesutdanning lenger fortsette studiene ved et universitet, heller ikke ved et polyteknisk høgskole i sitt fagområde.

Forakten var total. Arbeidsbarn, som ikke er gode nok til annet enn jobb, bør ikke bekymre seg for matematikk. Bare et klapp på hodet og lav lønn. Etterskoleutdanning ville være forbeholdt den borgerlige «eliten».

I dag er antallet elever på yrkesfaglige linjene halvert siden kvalifikasjonene forsvant.

I dag har vi over 100 000 ledige stillinger, mange i de samme yrkene der høyskolekvalifikasjonen ble avsluttet.

På mange skoler i landet er elevtallet nå så lavt at hele yrkesveier risikerer nedleggelse.

Akutt mangel på arbeidskraft

Så åpenbart var det en stor feil å fjerne universitetsberettigelsen, både for unge mennesker, for bedrifter og for svensk økonomi. For den borgerlige høyresiden var imidlertid bevaring av klassesamfunnet viktigere enn sterke selskaper og en god svensk økonomi.

Regjeringen ønsker i dag å gjeninnføre høyere utdanningsrett til yrkesfaglige programmer og har et slikt forslag tatt inn i budsjettet for 2022.

Det er utmerket.

Ifølge en ny fellesrapport fra LO og Svenskt Näringsliv er manglende universitetsberettigelse hovedårsaken til at flere ikke søker seg inn på faglinjene.

Ifølge rapporten skal det innen 2035 trenges 290.000 yrkesfaglige videregående skolekandidater. For å få til dette må vi øke gradene av profesjonsprogrammer med 40 %.

Alliansens forsøk på å opprettholde klasseforskjellene i Sverige har derfor ført til stor mangel på faglært arbeidskraft i en rekke yrker, som sveisere, pleieassistenter, husmalere, blikkenslagere, elektrikere, kokker og bartendere, personlige assistenter, snekkere og enda flere. . .

Det stenger døren for arbeiderklassen

Mangelen har ført til at en rekke ledige stillinger ved at personer med fagutdanning henvender seg til personer med annen utdanning med høyskolekvalifikasjon. Det er naturlig og selvsagt, 40 prosent av alle som går på utdanningen som gir høyskoleopptak, studerer ikke senere på college. Men det er selvsagt både rart og uintelligent for samfunnsøkonomien at de blir tvunget til å finne en utdannelse til et yrke som de så fortsetter å drive med. Men veldig forståelig hvorfor de vil ha høyskolekvalifikasjon hvis de vil fortsette å studere.

Og her er den store forskjellen i menneskesyn. I et demokratisk samfunn bør alle få mulighet til å ta sine egne livsvalg. Tvert imot ønsker alliansens klasseforakt å stenge døren for arbeiderklassens barn så fort som mulig.

Selvfølgelig er det mange som ikke vil «bryte med matte». Derfor er det viktig å ha mulighet til å gi fra seg disse stoffene. Det er helt annerledes enn å aldri tilby dem.

Men også for de som blir ledige senere i livet, trengs klare forsterkninger, hovedsakelig innen arbeidsmarkedsopplæring.

Fra rundt 1 % av BNP i 1998 falt offentlige investeringer i arbeidsmarkedsopplæring til en forsvinnende andel på 0,06 % av BNP i 2019.

Derfor havnet Sverige sammen med Nederland på siste absolutte nivå blant sammenlignbare land når det gjaldt opplæring for arbeidsmarkedet.

Velkommen ny virksomhet

Reduksjonen skjedde hovedsakelig under borgerlig styre, men også i perioder med sosialdemokratisk styre.

Statsbudsjettet for 2022 inneholder nå en velkommen ny satsing på arbeidsmarkedsdannelse med løfter om ytterligere utvidelser i 2023 og 2024.

Selv om disse investeringene ikke er nok – vi må presse hardere – er den ideologiske forskjellen mellom statsbudsjettet og linjen til den konservative opposisjonen støttet av SD veldig tydelig her.

Der sosialdemokrater åpner for faglige linjer og arbeidsmarkedsutdanning, åpner SD og den konservative blokken for fortsatt klasseforakt og lav lønn.

Det er moderatenes og kristendemokratenes ryggradspolitikk som viser seg i det konservative opposisjonelle synet på yrkesfaglig utdanning. Sverigedemokraterna nøyer seg tilsynelatende med å være gode idioter.