88-åringen som dannet fenomenet Nils van der Poel

Var begynner skridskoberättelsen om Nils van der Poel? Kanskje på Hullsjön efter kriget.

På den lilla fågelsjön utenfor Trollhättan brukade bandygrabbarna köra i kapp utan klubbor mellom vassruggarna.

Bengt Olofsson var raskast av dem alle.

– Du vet, man ska komma över med höften. Det er en vive teknikk om man ska åka fort, sier 88-årige Bengt og forteller om hvordan alt begynte.

Det var Bengt Olofsson som fick Nils van der Poel att börja åka skridskor. Hemma i villan många år senare minns han första mötet.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

Det sitter hemma i stuemet i villan, den som han bygde selv. Tv: n står på, som den ofte gjør når det är sport som visa. Det trenger ikke å være skridsko og Nils van der Poel. Fast det er ju forstås det aller roligaste. Särskilt når killen som man oppdaget og tränade går og blir dubbel världsmästare, slår världsrekord og får en hel nasjon å begynne snacka skridsko igjen med OS.

Bilderna på en Bengt i tårar når han tar emosjonelle Nils vid hemkomsten till Trollhättan etter VM-gulden i fjol är klassiska.

Det er også historien om deres første møte på utendørsområdet i Slättbergsvallen ble Slättbergshallen. Det bör ha varit någon gång 2004. Åttaårige Nils spelade bandy med Gripen, där pappa Göran var tränare.

Han var nyfiken, og han syntes alltid det var roligt å trene og lære seg mer.

Bengt hadde mange år tidligere startet Skridskoklubben Trollhättan, først som en seksjon i Trollhättans SK, men så småningom ble det en egen forening 1989.

– Jag sa: Du som har ett holländskt namn borde komma och åka med mig, berättar Bengt.

Nils frågade barnemat om det var okej og uttalte sedan: «Bra, då får jag två ispass till i veckan.»

– Han var nyfiken, og han syntes alltid det var roligt å trene og lære seg mer. Och du vet, ska det bli noe må man få i tekniken redan när de är åtta, nio, tio år. Sedan er det vanskelig å lære om, sier Bengt.

Bengt Olofsson har fått Nils van der Poels guldmedalj frå junior-VM 2015.

Bengt Olofsson har fått Nils van der Poels guldmedalj frå junior-VM 2015.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

Nils van der Poel er intet den ende elitåkare som Bengt lotsat till Sverigeeliten, men han är exceptionell på flere måter og med åren har de fått ett spesielt forhold.

Også om Bengt inte alltid kunde vara med på tävlingarna var det honom Nils ringde for att höra hur han skulle legge opp loppet.

Bengt tar fram ett etui og åpner medaljon. Det är guldmedaljen fra junior-VM i Warszawa 2015, då Nils försvarade sin titel på 5 000 meter fra norska Bjugn året före.

– Han sade att den här ska du ha, jag har redan en. Jeg ville först inte ta emotion den, men så enades vi om att jag kan förvalta den åt honom, sier Bengt och forteller att VM-gulden först også höll på att hamna hemma i hans villa.

På et inramat photographers i bokhyllan syns treneren omringad av unga skridskoåkare. Lengst ner till vänster ler killen som skulle visa sig vara noe helt ekstra når det kom till att träna.

På et inramat photographers i hemma i bokhyllan er Bengt Olofsson omgitt av unga skridskoåkare.  Längst till vänster står Nils van der Poel.

På et inramat photographers i hemma i bokhyllan er Bengt Olofsson omgitt av unga skridskoåkare. Längst till vänster står Nils van der Poel.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

Bengt menar at det er en vanlig missuppfattning at van der Poel kommer mer eller mindre fra ingenstans og pekar på at han var best redan som junior.

– Og han har tränat fruktansvärt hårt. Det er det som gjør at han åker så fort. Sedan er det en kille med fötterna på jorden. Ingen diva, om man sier så. Vissa syntes kanskje att de var duktigare, men de ble aldri noenting, sier Bengt.

Han betoner at det ved siden av starka lungor og kreves at man har hovedet med seg for å bli en bra skridskoåkare.

– Sedan var jeg ganske bra på å forklare hvordan han skulle gjøre, sier mentorn, som numer dragit seg tilbake, men forblir en av de viktigste personene for van der Poels karriär.

Nei, vi har ingen skridskotradition i familien. Däremot cyklade pappa mycket.

Göran van der Poel barnemat är med oss ​​​​hemma hos Bengt. Han minns også første møtet med sine trenere. Det som også gjorde at han fikk øynene opp for en sport som han, trosser at släkten kommer fra skridskotokiga Nederlandene, har vært spesielt interessert i tidligere.

På 50-talet bestemte Nils farfar Leo for att emigrera till Sverige og fick jobb på varvet i Uddevalla.

Göran van der Poel forteller att familjen inte hade någon skridskotradition men tror att Nils ärvt målmedvetenheten.

Göran van der Poel forteller att familjen inte hade någon skridskotradition men tror att Nils ärvt målmedvetenheten.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

– Nei, vi har ingen skridskotradition i familien. Däremot cyklade pappa mycket, sier Göran van der Poel, som selv spiller mye tennis og golf.

Han tror at hans philosophers om at man skal gjøre noe så er det som bra at gjøre det ordentlig har gått i arv.

Identifikatormål, finne metoder, verksted. Det er van der Poels måte å undertegne en informasjon, vare seg det gjelder å gå på skridskor, hoppe fallskjerm eller gjøre klump som fjälljägare.

På sin mobil spiller Göran opp Youtubeklippet «Balanceball – the movie». Her ses den 17-årige sonen utføre de mest häpnadsväckande balansenummer i gymmet.

– Du ser, sier Göran van der Poel og skakar på hovedet.

Han ger ett annet eksempel. Når pandemin i fjol ställde til det for så mange hydrating bestemte seg Nils for å trene på hjemmeplan. Under høsten gjennomføres han 60 ispass i Slättbergshallen. 40 av passasjer innehöll enligt Göran van der Poel två stycken 10 000-meterslopp, totalt 80 stycken.

– Det finnes ingen som er i nærheten av at ha kört så mye 10 000 meter. Alla de här loppen ga honom en trygghet som gjorde att han vive nøyaktig hvordan han skulle åka på VM, sier Göran van der Poel, som menar att det är de mye stora mängderna lågintensiv trening som sonen underkastat sig genom åren som går att han orkar så hårda pass.

Med åren har han selv sadlat om fra bandy- till skridskoledare.

Göran van der Poel har sadlat om fra bandy- till skridskoledare.

Göran van der Poel har sadlat om fra bandy- till skridskoledare.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

På kvelden følger vi med honom till Slättbergshallen, som kommunen lät bygge 2009 og som skridskoklubben deler med bandy og ishockey. De unga deltagarna i skridskoskolans gjensamling etter jullovet, men her finner også flere av klubbens øvrige elitåkare.

Varvet måler bare 240 meter og det blir ikke mye til raksträckor, men å andre siden har det fått Nils van der Poel mulighet til å utvikle en sällsynt bra kurvteknik. Och det är i kurvorna skridskoåkaren bygger opp farten.

Fredrik Forsell er Nils van der Poels kusin og har også han åkt på landslagsnivå. Han är inte det minsta förvånad över den åtta år yngre släktingens framfart.

Kusinen Fredrik Forsell om Nils:

Kusinen Fredrik Forsell om Nils: «Tror at han hadde blitt bra hvilken konditionsidrett han enn satt på.»

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

– Han var vel 15–16 år når han begynte å slå meg på alt. Vill han bli bra på noe så blir han det. Han lämnar ingenting åt slumpen. Jeg tror at han har blitt bra hvilken kondisjonsidrett han har enn satt på, sier Forsell.

Mange i klubben har fått et idol, som ofte er til stede, også om han nå tilbringer et halvår i tyska Inzell. Tolvåriga Beyoncé Andersson og Nils Samuelsson, 13, forteller om hur världsmästaren brukar vara med på träningarna och komma med tips.

– Han lærte oss at man ska vinkla lite utåt först og sedan tilbake for å få en bra skjæring, sier Beyoncé, vars mamma er maratonstjärnan Isabellah Andersson.

Beyoncé Andersson og Nils Samuelsson viser hvordan Nils van der Poel viser dem hvordan skridskon ska sättas i isen.

Beyoncé Andersson og Nils Samuelsson viser hvordan Nils van der Poel viser dem hvordan skridskon ska sättas i isen.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

Sjuårige Carl Baatz Nagel har åkt med mamma Ilka ända från Strömstad, en og en halv timme i bil, for å gjøre det han tycker är roligast just nu. Även mamma har tagit på sig skridskorna. Det råder en familieær stemning.

Skridskoklubben och Slättbergshallen har betytt mycket for Nils van der Poel. Och Nils van der Poel har betytt mye for Trollhättan som stad. Det uttalte Benno Johansson, klubbens mangeårige formann.

– Det har vært mye negative saker i stan med nedleggingen av Saab og skolattacken på Kronan. Derfor blir det så kul at vi blir skrevet for noe positivt og at vi kan komme tilbake til kommunen. Utan Slättbergshallen tror jeg intet at Nils hadde vært där han var i dag, sier Johansson og bjuder noen av klubbens nye rekryter på saft og skumbananer etter trening.

Ordföranden i skridskoklubben ska klara mycket.  Femåriga Siham får hjelp av Benno Johansson med att knyta skridskorna.

Ordföranden i skridskoklubben ska klara mycket. Femåriga Siham får hjelp av Benno Johansson med att knyta skridskorna.

Foto: Veronika Ljung-Nielsen

Mammorna Nuuro Toxob och Pahab Nuur, som kommer fra Somalia, har tatt med seg sine barn til ishallen for å de ska lære seg att åka skridskor.

På ena kortsidesväggen hänger en enorm vepa med Nils van der Poel avbildad og teksten: Tillsammans blir vi världsbäst.

Det spiller ingen roll att de nyanända inte känner igjen drept på veggen.

– Det viktigste er her, sier Benno Johansson.

van der Poel-effekten må ikke være helt tydelig enn, ikke ens i Trollhättan. Annat kan det vara nær OS er over.

Les ons:

van der Poel om Kinafrågan: «Inte klokt av mig att kritisera»

van der Poel sov under galan – vaknar fyra varje morgon innført OS

Van der Poel-effekt lyfter skridskoåkningen: «Många är inspirerade»

Forre hockeyliraren siktar på OS – i skridsko: «Roligt att motbevisa alla»

Felicia Webb

"Henivne zombieforsker. Uhelbredelig matspesialist. Lidenskapelig nettinteressert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *