Vitenskapelige råd innen e-helse bør omfatte NHV og barns perspektiver

I en debattartikkel på Läkartidningen [1] Forfatterne tar for seg den økende digitaliseringen av helsevesenet, som de mener skjer uten nasjonal koordinering og felles sikkerhetstilsyn. Forfatterne foreslår et nasjonalt vitenskapelig råd for å evaluere de medisinske effektene av digitale medier.

Vi støtter forslaget fra et vitenskapelig råd, men vi (forskere innen eChildHealth – et forskningsnettverk finansiert av Forte) [2] han vil også påpeke forskjellen mellom medisinske apper og såkalte helseapper. Mens apper for medisinsk behandling er klassifisert som medisinsk utstyr og derfor er under tilsyn av legemiddelverket [3], det samme gjelder ikke for helseapper.

Det mangler forskning på både medisinsk og teknisk sikkerhet og om kultur/tradisjoner påvirker bruken av digital teknologi i helsevesenet. Forskning på implementering av e-helse mangler fullstendig. Det er spesielt viktig å styrke evidensen for medisinske hjelpeapper innenfor høyspesialisert nasjonal bistand (NHV) og i omsorgen for kritisk syke barn.

I en e-post fra Styret for nasjonal høyspesialisert omsorg [3] Det ser ut til at Socialstyrelsen mener at koordineringen mellom hjemregionen og NHV-enheten må styrkes, da overgangen mellom ulike omsorgsnivåer ses på som et svakt ledd. Sentralisering av avanserte kirurgiske prosedyrer innebærer for eksempel ofte lange geografiske avstander mellom pasient og NHV-enhet, med fare for å miste kompetanse i lokal helsevesen.

Siden 2018 har NHV jobbet med barn med medfødte misdannelser [4]. Når barnet skrives hjem etter en operasjon er det viktig å kunne tilby foresatte enkel støtte til utredning av sår, stomiproblemer, behandling med salver, antibiotika mv. NHV-enheten må ta ansvar for dette.

Ved barnekirurgisk enhet, Skåne universitetssykehus Lund, tilbys foresatte til barn som skrives ut etter operasjon et nettbrett med en bestemt medisinsk app. [5] som i sammenheng med eBarneHelse vurderes ut fra medisinsk sikkerhet, foresattes og omsorgspersoners erfaringer, økonomiske, kulturelle og helsemessige faktorer, teknisk utvikling og implementeringsstrategier. Familiemedlemmer, ulike personalkategorier, pasientorganisasjoner og operativ og administrativ ledelse deltar gjennom hele forskningsprosessen.

En innledende evaluering viser at foresatte generelt sett liker nettbrettet veldig godt. De fleste bruker det lenge etter at de kommer hjem fra sykehuset og føler at det gir dem selvtillit til å ta vare på babyen hjemme. Hovedfordelene er muligheten til å bestemme når det skal stilles spørsmål og å enkelt kunne kommunisere med NHV-enheten med bilder, videoer og chat. Ulemper inkluderer å vente på svar fra personalet og noen tekniske problemer. Vi ser også at den enkeltes tillit til teknologi og evne til å assimilere omsorg digitalt («electronic health literacy») er knyttet til sosioøkonomiske faktorer og at dette påvirker bruken av nettbrettet.

Det er viktig å få fart på omsetningen av forskningsresultater, styrke nivåene av digital sikkerhet og samle bevis på betydningen av e-helse for både pasienten og helseorganisasjonen. Vi ønsker å kunne utveksle og forankre forskningsresultater og erfaringer med andre forskere, forvaltninger og myndigheter innenfor rammen av et nasjonalt råd. Medvirkning fra pasienter i ulike aldre og deres pårørende er også avgjørende for å få til riktig utvikling.

Lakartidningen.se

Milo Pascall

"Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.