Er helseressurser fordelt etter etterspørsel eller behov i Stockholmsregionen? Gjennomgå regionrevisjoner i en ny rapportsom Dagens Nyheter var den første som rapporterte.

Revisjonen så på perioden før siste valg.

I Stockholm-regionen brukes 70 milliarder SEK på helsetjenester. Penger er imidlertid ikke nok til alt og alle. Etter helse- og legeloven er det underliggende prinsippet at det er den som er mest pleietrengende som skal prioriteres. Tilsynene avklarte derfor hvordan begrensede ressurser er fordelt på ulike pasientgrupper og omsorgsområder.

Resultatet viser at nødvendighetsprinsippet ikke ser ut til å bli fulgt i helsevesenet i Stockholm.

– Ressursene i helsesektoren er begrenset og bør gå til de sykeste, men slik har det etter vårt syn ikke vært de siste årene, sier Hans-Erik Salomonsson (S), leder av revisjonsteamet som har laget rapporten. i Dagens Nyheter.

Rapporten peker på flere mangler. Det ene er at Avdeling for helse og helse ikke har laget analyser av befolkningens helsebehov sammen med budsjettdokumenter og driftsplaner. Dette gjør det vanskelig å lese ut av vedtaksdokumentene hvorfor et behandlingsområde fikk mer eller mindre penger. I noen tilfeller er årsaken til at budsjettet er endret at det har oppstått en nødsituasjon, for eksempel en køsituasjon. I andre tilfeller skjedde det i forbindelse med fornyelse eller signering av ny tjenestekontrakt i et område. Men da er vurderingen ifølge tilsynene ikke gjort etter en analyse av pasientenes pleiebehov, men heller på bakgrunn av prognoser over pleieforbruket i området.

Ifølge rapporten må styret etterspørre mer detaljert dokumentasjon for å ta bedre beslutninger og for at beslutningsprosessen skal bli mer oversiktlig. Det trengs en bedre struktur for å prioritere omsorgsbehov ved saksforberedelse. Tilsynene foreslår å utvikle en modell for hvordan ulike behov skal klassifiseres, vektes opp mot hverandre og på hvilket grunnlag vurderingen skal legges til grunn.

I følge rapporten må også arbeidet innenfor kunnskapsforvaltningsorganisasjonen struktureres bedre. Det er et prioriteringsråd i regionen som skal komme med anbefalinger om hvilke kunnskapsforvaltningstiltak som bør prioriteres for å sikre at de rettes mot gruppene med størst behov. Rådets innstilling skal brukes i budsjettarbeid, men det er usikkerhet om hvordan det skal gjøres i dag.

Stockholm-regionen er styrt av en koalisjon med S, MP og C, med V som støtteparti. Før det regjerte en moderat ledet regional ledelse i 16 år.

Den nye politiske ledelsen i regionen har allerede pålagt tjenestemenn å gjennomføre analyser av helsebehov i befolkningen, noe tilsynet er positivt til. Politikere har også varslet at alle helsevalg må gjennomgås.

– Revisorene fremhevet at det forelå et brudd. Vi må jobbe på alle nivåer i helsesystemet for å få til behovsbasert omsorg, sier Talla Alkurdi (S), Regional helse- og helserådgiver, Dagens Nyheter.

I mange år har Stockholmsregionen flyttet helsevesenet utenfor sykehus og satt det ut til helsetjenestevalg. I dag er Stockholm den regionen med høyest andel privatisert omsorg. Kritikere har hevdet at det har ført til mer etterspørselsstyrt helsehjelp der helse- og medisinske omsorgslovens nødvendighetsprinsipp ikke følges.

Lakartidningen.se 21-02-2023