Kanskje blir vi med i NATO, kanskje ikke. I dag må forsvarsplanleggingen vår bygge på begge mulighetene. Selv om vi blir medlemmer, er det ikke sikkert at militærhjelpen kommer tidlig. Uansett bør vi se svensk forsvar fra et nordisk-baltisk perspektiv.

Vårt territorium er preget av to motstridende krefter. Trusselen kommer fra øst, mulig militærhjelp fra vest – over Atlanterhavet og Nordsjøen. Videre er hele det nordisk-baltiske området (samt Russland) avhengig av sikker skipsfart til og fra Atlanterhavet. Gøteborg er den største havnen i Norden og har derfor en sentral strategisk rolle.

Det nordisk-baltiske området er også koblet internt og eksternt med underliggende datakabler: globalt går 99 % av datatrafikken gjennom disse kablene. Det samme gjelder elektriske kabler. Regjeringen ønsker å satse stort på vindmøller til havs – kanskje halvparten av vår fremtidige strøm kommer fra havet. Området har derfor en klar maritim profil.

Gotland gir oss fordeler hvis vi velger å handle snart, men det blir farlig hvis vi kommer senere.

De nordiske landene er nær hverandre politisk og historisk. Vi har tettere og tettere militært samarbeid. Dette gjelder spesielt Sverige og Finland. Alle de nordiske landene trenger forsterkninger ved storkrig. Derfor trenger vi en felles nordisk maritim strategi.

Den potensielle angriperen – dvs. Russland – må krysse eller krysse havet for å angripe Sverige, med mindre du velger å krysse Finland eller Nord-Norge. Gotland er det viktigste stedet i Østersjøområdet. Vi bør bruke denne maritime posisjonen til vårt forsvar. Ukrainas skjebne viser at Russland fortsetter å prioritere nedbemanning av bygninger, inkludert sykehus og sivile, akkurat som det har gjort tidligere i Tsjetsjenia og Syria. Poenget er at vår strategi må ha som mål å holde fienden ute av landet.

Det er umulig å helt unngå luftangrep, så vel som innsatsen til spesialstyrker og luftbårne tropper. På den annen side bør vi kunne unngå å bli invadert, spesielt siden Russland har invadert Finskebukta og Kaliningrad-regionen. En betingelse er imidlertid at Russland ikke tar Gotland tidlig og deretter bruker øya som base.

● Det Baltiske hav

Gotland har stor betydning for oss av åpenbare grunner. Først og fremst fordi det er en del av svensk territorium. For det andre fordi Gotland kan være midtpunktet i en svensk-finsk strategi som skaper en avgrensningssone rundt øya og gir oss kontroll over den nordlige og sentrale Østersjøen, inkludert luftrommet over. Dette kan gjøres ved hjelp av langtrekkende luftforsvar og marinemålskapasitet: Swedish Army Patriot, Swedish Air Force luftforsvar og marinemålkapasitet, svensk og finsk marinekorvett med luftvern- og marineroboter og kystroboter og lang- rekkeviddetorpedoer fra svenske ubåter. I prinsippet vil dette umuliggjøre en større amfibieoperasjon mot Midt-Sverige.

Gotland gir oss fordeler hvis vi velger å handle snart, men det blir farlig hvis vi kommer senere. Angriperen ønsker å hente de samme fordelene fra Gotland som oss, noe som vil utsette befolkningen for store spenninger.

● Utløpene til Østersjøen med Öresundsregionen

Utløpene til Østersjøen er av stor strategisk betydning da alle stater i Østersjøen er avhengig av sjøtrafikk gjennom området. Dette er sant i alle tenkelige situasjoner bortsett fra kanskje i en stor krig. Hendelsene i januar 2022 viser at Russland også må kunne transitere marinestyrker inn og ut av området.

Gøteborg er ikke bare den største havnen i Sverige, men også i Norge. Andre viktige havner i området er Helsingborg, Malmö og Århus. Militære forsterkninger i Norden trenger tilgang til det. Dersom vi – de nordiske landene – ønsker å motta forsterkninger, er kontroll over de ytre havområdene også nødvendig: Skagerrak, Kattegat og Sundet. Spesielt i kyst- og innlandsområder er det bare Sverige som kan opprettholde kontrollen over våre farvann.

Omvendt, hvis Russland kunne etablere kontroll over dette området, ville Østersjøregionen bli avskåret fra Atlanterhavet. Som et resultat ville vårt næringsliv, i likhet med Finlands, raskt bli lammet på grunn av mangel på skipsfart og et av Sveriges økonomisk viktigste områder ville gå tapt.

I Nordsjøen skulle de danske og svenske luft- og sjøstyrkene spille hovedrollen. De danske marinestyrkene har skip som kan operere bærekraftig i Skagerrak, noe vi ikke har. Gjennom effektivt dansk-svensk samarbeid kan norske sjøstyrker frigjøres for å samle styrker i Norskehavet. Her vil et omutstyrt Tyskland være en viktig samarbeidspartner.

● Norskehavet

Området er spesielt strategisk viktig av to hovedgrunner. For det første grenser området til den russiske «bastionen» i Barentshavet, Karahavet. Det er her Russlands strategiske atomubåter opererer, de som utgjør deres andre generasjons kapasitet. Beskyttelsen av denne «bastionen» er en russisk strategisk prioritet.

For det andre må russiske angrepsubåter krysse Norskehavet på vei til Atlanterhavet og til Skagerrak og Kattegat. Kontroll over Norskehavet er derfor ekstremt viktig, også for Sverige, men det er først og fremst en norsk forsvarsoppgave.

● Forsvar av territoriet

Et forsvar med maritimt tyngdepunkt krever også bakkestyrker. Det er aldri mulig å fullstendig forhindre tilførsel av fiendtlige bakkestridsenheter. Viktige havner, flyplasser og transportveier må beskyttes, ellers vil verken samfunn eller forsvar fungere. Gotland skal ha sterke bakkestridsenheter med høy beredskap. Ytelsen av militær hjelp må sikres og støttes.

Kan du holde tilbake en angriper fra svensk territorium øker også muligheten for å bruke de svenske bakkestyrkene som støtte for våre partnere; for eksempel Finland eller de baltiske statene, alle omfattet av den svenske solidaritetserklæringen.

Det svenske forsvaret må utformes på en slik måte at det kan holde en fiende utenfor landets grenser.