Stor tillit til forskning i Norden

I alle de nordiske landene er det forskergrupper som har stor suksess innen grunnforskning. Arbeidsforholdene for forskere er svært like i Norge, Sverige, Finland og Danmark, men noen er forskjellige.

– I Finland og Norge styrer politikerne hva forskere skal fokusere på tydeligere enn i Sverige og Danmark, sier Gunnar Öquist, professor emeritus ved Umeå universitet.

Den har i ulike sammenhenger evaluert nordisk forskning, hva forholdene er og hvordan de ulike nordiske lands forskning oppstår på internasjonalt nivå.

– I motsetning til de andre nordiske landene har Norge et stort nasjonalt forskningsråd som skal støtte alle typer forskning og innovasjon.

Norge trenger ikke EU men friere forskning

Pengene får råd fra ulike departementer som sier hva pengene skal brukes til.

– For å styrke kvaliteten på forskningen håper forskerne med rette at mer av pengene kommer uten adresselapper. Norge trenger mer fri forskning, sier Gunnar Öquist.

Han tror ikke norske forskere opplever det som en ulempe at Norge ikke er med i EU. Landet har en avtale som gjør at norske forskere kan søke om forskningsmidler fra EU på samme måte som forskere fra medlemsland.

For noen år siden gjennomførte Gunnar Öquist en evaluering av det norske forskningssystemet sammen med forskningsprofessor Mats Benner. Rapporten til Norges forskningsråd fikk tittelen «Rom for økte ambisjoner».

– Norge avviker også fra de andre nordiske landene ved å ha relativt god kjernefinansiering til universitetene. Dessverre bruker de ikke penger særlig klokt. De kunne brukt midlene til å bevege seg mer mot kvalitet for å oppnå bedre ytelse, sier Gunnar Öquist.

Danmark investerer i det beste

Dansk grunnforskning holder seg godt i internasjonale sammenligninger og er på nivå med forskning fra Harvard, Oxford, Cambridge og Stanford. Dette viser en internasjonal vurdering bestilt av Dansk Grundforskningsfond i 2013.

Liselotte Højgaard, professor i medisin og teknologi ved Københavns Universitet, var formann i fondets styre fra 2013-2018. Han sier det danske grundforskningsfondet har vært av enorm betydning siden det ble etablert for 25 år siden.

– Fondet finansierer ren grunnforskning av høyeste kvalitet og har et langsiktig perspektiv. Så langt har mer enn 100 ekspertisesentre fått støtte på ti år, og forskere har fått stor tillit i løpet av denne tiden. Stikkordene er fleksibilitet, frihet og tillit, sier Liselotte Højgaard.

Han mener sentrene har stimulert og forbedret forskning i andre deler av danske universiteter og har også påvirket tilnærmingen til kvalitet.

– De fikk oss til å erkjenne at noen forskere er bedre enn andre og at fortreffelighet er det vi trenger i forskning for å finne løsninger på store problemer. Kvalitet betyr noe.

Aktivt lederskap og garantert lønn

Liselotte Højgaard får støtte av Gunnar Öquist, som også har vært med på å utvikle Danmark Grundforskningsfond. Han var medlem av fondets styre i åtte år før han trakk seg i 2013.

– Jeg tror folk i Sverige, Norge og Finland er mer tolerante for middelmådig forskning enn i Danmark. De prioriterer fortreffelighet.

Men suksessen deres kan også skyldes at de har et mer aktivt akademisk lederskap som investerer i å rekruttere og bygge miljøet, påpeker han.

– Dessuten finnes det – sammen med offentlige forskningsråd og Fondet for Grundforskning – store private forskningsfond med mye penger å fordele i Danmark, sier Gunnar Öquist.

En klar forskjell mellom Danmark og Sverige gjelder finansieringen av akademiske tjenester: I Danmark tillater de ikke i stor grad etablering av permanente tjenester basert på eksterne ressurser.

– Danske universiteter har penger til å betale lønn til sine professorer og forelesere. I Sverige må unge kreative forskere ofte stole på helt eller delvis uttak av lønnen, i tillegg til arbeidet med å finansiere og lede et forskerteam, sier Gunnar Öquist.

«Kinghusen forankrer forskningen i samfunnet»

Når det gjelder holdninger til grunnforskning og annen forskning, er det store likhetstrekk innad i de nordiske landene, sier Liselotte Højgaard. Norden har lignende verdier og både politikere og publikum i de nordiske landene har stor tro på forskere og forskning.

– I Tyskland og USA er tilliten til forskning lav og det at den ikke har det kan skyldes mange ting. Vi har mer rettferdige samfunn, ikke så mye hierarki, og forskerne her har en annen holdning. Forskere i de nordiske landene prøver å invitere, dele og kommunisere slik at folk forstår.

Han er medlem av styret i det danske «Kronprinsparrets fond», som blant annet finansierer forskning og mener kongehus har stor betydning for publikums holdning til forskning.

– Våre kongelige står bak ulike forskningsinstitutter og er veldig engasjert i forskning.

Folk som ikke er med på forskningen følger de kongelige i ukeavisene og blir påvirket av hva de gjør og sier, sier Liseotte Højgaard.

– Jeg synes kongehusene i Norge, Danmark og Sverige gjør et ekstremt viktig arbeid med å forankre forskningen i samfunnet. Man spør seg om det er tilfeldig at land som Nederland, Belgia, Storbritannia, Danmark og Sverige – som har demokratier og kongehus – også er blant de mest suksessrike landene innen forskning.

Les også i Curie:

Grunnforsker: nysgjerrig og fri? (Curie)

Sterk grunnforskning fører til gode anvendelser (Curie)

Langsiktighet bringer kreativ grunnforskning (Curie)

Kennard Benson

"Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.