I alle nordiske land er det forskningsgrupper som er svært suksessrike innen grunnforskning. Arbeidsforholdene til forskere er svært like i Norge, Sverige, Finland og Danmark, men noen er forskjellige.

– I Finland og Norge styrer politikerne tydeligere hva forskere skal gjøre enn i Sverige og Danmark, sier Gunnar Öquist, professor emeritus ved Umeå universitet.

I ulike sammenhenger vurderte han nordisk forskning, hva forholdene er og hvordan forskningen fra de ulike nordiske landene ligger an internasjonalt.

– I motsetning til de andre nordiske landene har Norge et stort nasjonalt forskningsråd som skal støtte all slags forskning og innovasjon.

Norge trenger ikke EU, men mer fri forskning

Pengene får råd fra ulike departementer som sier hva pengene skal brukes til.

– For å øke kvaliteten på forskningen ønsker forskerne med rette at mer av pengene skulle komme uten adresselapper. Norge trenger mer fri forskning, sier Gunnar Öquist.

Han tror ikke norske forskere synes det er en ulempe at Norge ikke er med i EU. Landet har en avtale som gjør at norske forskere kan søke om forskningsmidler fra EU på samme måte som forskere fra medlemsland.

For noen år siden gjorde Gunnar Öquist en evaluering av det norske forskningssystemet sammen med forskningsprofessor Mats Benner. Rapporten til Norges forskningsråd fikk tittelen «Rom for større ambisjoner».

– Norge skiller seg også fra de andre nordiske landene ved å ha en relativt god grunnfinansiering til universitetene. Dessverre bruker de ikke pengene særlig klokt. De kunne brukt midlene til å dreie mer mot kvalitet for å prestere bedre, sier Gunnar Öquist.

Danmark investerer i de beste

Dansk grunnforskning holder seg godt i internasjonale sammenligninger og er på nivå med forskning fra Harvard, Oxford, Cambridge og Stanford. Dette viser en internasjonal evaluering bestilt av Dansk Grundforskningsfond i 2013.

Liselotte Højgaard, professor i medisin og teknologi ved Københavns Universitet, fungerte som styreleder i fondet fra 2013-2018. Han sier det danske grundforskningsfondet har vært av enorm betydning siden det ble opprettet for tjuefem år siden.

– Fondet finansierer ren grunnforskning av høyeste kvalitet og har et langsiktig perspektiv. Så langt har mer enn hundre sentre for fremragende forskning fått støtte på ti år og i løpet av denne tiden har forskerne fått stor tillit. Stikkordene er fleksibilitet, frihet og tillit, sier Liselotte Højgaard.

Han mener sentrene har stimulert og forbedret forskning i andre deler av danske universiteter og også påvirket tilnærmingen til kvalitet.

– De fikk oss til å erkjenne at noen forskere er bedre enn andre og at fortreffelighet er det vi trenger i forskning for å finne løsninger på store problemer. Kvalitet betyr noe.

Aktivt lederskap og garantert lønn

Liselotte Højgaard får støtte av Gunnar Öquist, som også har vært med på å utvikle Danmark Grundforskningsfond. Han satt i fondets styre i åtte år før han trakk seg i 2013.

– Jeg tror folk i Sverige, Norge og Finland er mer tolerante for middelmådig forskning enn i Danmark. De prioriterer fortreffelighet.

Men suksessen deres kan også skyldes at de har et mer aktivt akademisk lederskap som investerer i miljørekruttering og -bygging, påpeker han.

– Dessuten er det ved siden av de offentlige forskningsrådene og Fondet for Grunnforskning store private forskningsfond med mye penger å fordele i Danmark, sier Gunnar Öquist.

En klar forskjell mellom Danmark og Sverige gjelder finansieringen av akademiske tjenester: I Danmark åpner de stort sett ikke for etablering av permanente tjenester basert på eksterne ressurser.

– Danske universiteter har penger til å betale lønn til sine professorer og forelesere. I Sverige må unge kreative forskere ofte stole på å ta ut hele eller deler av lønnen, samt arbeidet med å finansiere og lede et forskerteam, sier Gunnar Öquist.

«Kinghusen forsker fortsatt på samfunnet»

Når det gjelder holdninger til både grunnforskning og annen forskning, er det store likhetstrekk innad i de nordiske landene, mener Liselotte Højgaard. De nordiske landene har lignende verdier og både politikere og publikum i de nordiske landene har stor tillit til forskere og forskning.

– I Tyskland og USA er tilliten til forskning lav og det at vi ikke har det kan skyldes mange ting. Vi har mer likestilte samfunn, ikke så mye hierarki og forskerne her har en annen holdning. Forskere i de nordiske landene prøver å invitere, dele og kommunisere på en måte som folk forstår.

Han er styremedlem i det danske «Kronprinsparrets fond», som blant annet finansierer forskning, og mener kongehus har stor betydning for publikums holdninger til forskning.

– Våre kongelige står bak ulike forskningsinstitutter og er veldig engasjerte i forskning.

Folk som ikke personlig deltar i forskningen følger kongelige i ukeavisene og blir påvirket av hva de gjør og sier, sier Liseotte Højgaard.

– Jeg synes kongehusene i Norge, Danmark og Sverige gjør en ekstremt viktig jobb med å forankre forskningen i samfunnet. Man spør seg om det ikke er tilfeldig at land som Nederland, Belgia, Storbritannia, Danmark og Sverige – som har reelle demokratier og hus – også er blant de landene som har størst suksess innen forskning.

Les også i Curie:

Grunnforsker – nysgjerrig og fri? (Curie)

Sterk grunnforskning fører til gode anvendelser (Curie)

Langsiktighet bringer kreativ grunnforskning (Curie)