Nye regler for all takeaway-mat: dette gjelder

Alle som bestiller gatekjøkken skal få tilbud om å få maten i gjenbruksboks.

Dette gjelder alle de som kjøper såkalt «take away» og i praksis betyr det mer eller mindre å si nok til engangsplastemballasje.

Endringene innføres over hele landet og berører både restauranter og dagligvarebutikker.

20 kilo plast per person

Ifølge data samlet inn av Upsala Nya Tidning har svenskenes bruk av plastemballasje økt med hele 40 % det siste tiåret.

Dette tilsvarer 20 kilo plast per innbygger per år, hvorav det meste forbrennes fremfor resirkulering.

Men det er ikke bare av hensyn til ressursforbruket at behovet for alternativ emballasje nå trer i kraft.

Det handler også om å forebygge svinn.

– De som leverer drikke i engangsbeger på det svenske markedet og de som leverer hurtigmat i engangsmatbokser må tilby muligheten for å få drikken eller maten servert i gjenbruksemballasje, bekrefter Livsmedelsverkets miljø på sine nettsider.

En annen regel

At restauranter og matvarekjeder skal tilby ikke-plastiske alternativer er imidlertid ikke den eneste endringen i reglene.

Bedrifter som produserer plastemballasje skal nå kunne straffes selv om folk kaster den aktuelle emballasjen andre steder enn søppelkassen, skriver UNT.

Dette skal gjøres av det svenske Naturvårdsverket, som skal undersøke mengden plast som er funnet kastet i kommuner.

Bedriftene bak den aktuelle plastemballasjen blir så fakturert.

– Gebyret avhenger dels av hvor mye avfall Miljødirektoratet finner og dels av hvor mye avfallsinnsamlingen koster kommunene, fremhever Uppsalaavisen.

Konkret betyr dette for eksempel at en produsent av plastlokk må betale et høyere gebyr dersom det oppdages at folk kaster mye plastlokk på friland.

«Sverige er nesten kriminelt»

For et par år siden gjennomførte den svenske radiostasjonen Radio Ekot en analyse av plastemballasjen som kastes i landet.

Radiokanalen viste at kun 20 % av emballasjen gjenvinnes.

Miljødirektoratet selv hadde fortalt EU at tallet var 46 %.

Ifølge Ekot skyldtes feilen at tilsynet gikk glipp av 150.000 tonn plast som aldri var registrert.

– Jeg mener Sverige ikke er kriminelt, men veldig nært. Svensk statistikk på dette området er ikke bra, sa Peter Sundt, daværende president i ERPO, den europeiske industriorganisasjonen for gjenvinnere av plastposer, til SR.

Foto: E. Rabkina

Tekst: Redaksjonen