Passende nok siterer Anton Sjöstedt (V) den høyreekstreme økonomen Milton Friedman i sin tale, der man i vanlig liberal orden bør rase mot kommunistiske diktaturer. I sutreveggen vil jeg for leserens skyld analysere svarene mine.

1. Svenske priser generelt: Mens strømprisene har skutt i været på grunn av Tysklands avhengighet av russisk gass (som siden har blitt avviklet), har Anton og resten av høyrepartiene satt seg opp og rasert mot «de lave prisene». Sp og Frp fikk derfor skylden for kostnadsøkningen. Dette er som en del av å vinne godtroende velgere med enkel Trump-retorikk. Det ble stilt med falu-pølser, støvsugere og annet utstyr. Reduksjoner på 10 SEK på drivstoffpriser og andre fabler er økt. Så snart dukkepartiene til Sverigedemokraterna fikk sine godt betalte ministerposter, begynte de å snakke som Anton gjør nå: «Det er ingenting vi kan gjøre! Markedet er en stor drage som ikke kan temmes! Hvis vi gjør det, det er sovjetkommunisme!» Hva skjedde med Anton (V)?

Nå er du plutselig ikke så støttende og mange i offentligheten (mis)liker dette. Høyre har også stemt mot amortiseringskravene i over ti år og dermed økt sårbarheten til svenske husholdninger for rentesjokk. Ingenting å skryte av nå, konstaterer jeg. Skattekuttene du lovet var ren inflasjonsdynamitt og du visste det, men du lot som om det var løsningen for å redde skjøre familier. Du lurte dine velgere med en sikker klem som aldri har eksistert.

2. Strømpriser i Sverige: Vänsterpartiet har rett og slett vedtatt en idé som kommer fra energiekspert Bengt Ekenstierna. Arkitekten bak dette utmerkede forslaget er en kompetent mann fra Malmö. Les om «Beken-modellen» så vil du se at den slett ikke er urealistisk i overskuelig fremtid. Høyre har rasert mot atomkraft men står nå frem og snakker varmt om vindenergi, altså «stålskogene» som før valget var rene vitser for høyresiden.

3. Pristak på mat: Leserne bør merke seg at ifølge Antons logikk har Frankrike og Norge begynt å bli som Sovjetunionen eller Venezuela! De har nemlig innført pristak på forskjellige varer. Vi bør «bite» som både statsministeren og Anton mener. Det var ikke det du sa om pølsegjengen før valget. Da ville denne regjeringen redde alle barna med knurrende mager. Stå nå med hendene ned.

4. Situasjonen: Gjentatte ganger har til og med statsministeren sagt at vi nå er i en krise som minner om andre verdenskrig. Jeg er enig med. Under andre verdenskrig beskattet vi selskaper som hadde fortjeneste under krisen. Et rasjoneringskortsystem ble også introdusert i utvidelsen for å sikre at folk ikke falt ut av systemet. En omfordeling der de rikeste ville hjelpe de fattigste. Vi er ennå ikke i en situasjon som krever rasjonering. Men vi må ha et samfunn der vi står i solidaritet med dem som er mest skadelidende av stigende husleie, stigende strøm- og matpriser. Antons løsning: «bit, la de rikeste tjene mer!».

Årsaken til denne rasjoneringen under andre verdenskrig var at folk på den tiden husket sultopptøyene i 1917, det vil si da allerede da en konservativ regjering under første verdenskrig trodde «vi kom til å bite tennene sammen». Etter hvert forlot folk hjemmene sine og plyndret butikkene. Dette er fordi høyresiden, da som nå, til syvende og sist forsvarte de som kunne tjene mer på krigen enn de som led av dens indirekte økonomiske virkninger. Avhoppet til statsminister «Hungerskjöld» var en fiasko i krisehåndtering. Dette ser ut til å være tilfellet når de egoistiske ideene om høyre må prøves ut i en situasjon der samfunnet må holde sammen mest mulig. Så også i 2023.

Mattias Forsberg (V)