14. juni 1985
Signering i Schengen (Luxembourg) mellom fem land (Frankrike, FRG og Benelux) i de ti medlemslandene i Det europeiske fellesskap av en avtale om gradvis avskaffelse av kontroll ved felles grenser.

15. desember 1989
Beslutning fra Schengen-gruppen (Benelux, FRG, Frankrike) om å utsette undertegningen av avtalen om fri bevegelse av personer (motvilje fra FRG og Nederland på datoen for undertegning).

april 1990
Møte mellom Michel Rocard, statsminister, med Ruud Lubbers, nederlandsk statsminister, om muligheten for å gjenåpne forhandlingene om Schengen-avtalen, suspendert siden desember 1989, og som tar sikte på å utarbeide en konvensjon om åpning av grenser som er felles for BRD , de tre Benelux-landene og Frankrike, og konsekvensene av tysk forening for EEC.

15. juni 1990
Undertegnelse av Dublin-konvensjonen. Hjørnesteinen i Dublin-systemet sørger for en deling av kompetanser mellom medlemsstatene når det gjelder asylsøknader. Med en rekke kriterier utpeker den en enkelt stat som er ansvarlig for å utføre prosedyren i rommet. I 2003 ble det Dublin-forordningen.

19. juni 1990
EECs utenriksministerråd i Luxembourg. Vedtak av direktiver om etableringsfrihet for ikke-aktive EU-borgere.
Samme dag undertegnet Frankrike, Belgia, Luxembourg, Nederland og FRG i Schengen (Luxembourg) en konvensjon som supplerer Schengen-avtalen fra juni 1985 og hadde til hensikt å gjelde så snart som mulig frem til midten av 1992: overføring av kontroll ved ytre grenser, utvikling av en felles visum- og asylpolitikk, styrking av politi-, toll- og rettssamarbeid, særlig med Schengeninformasjonssystemet (SIS). En av betingelsene for gjennomføringen av avtalen undertegnet 14. juni 1985 var at avskaffelsen av indre grenser ikke skulle sette sikkerheten til medlemsstatene i fare. SIS, et datasystem, er et av de kompenserende tiltakene som har som mål å garantere et beskyttelsesnivå som minst er lik det forrige nivået.

juni 1991
Den 3. godkjente nasjonalforsamlingen konvensjonen som implementerer Schengen-avtalen med 495 stemmer mot 61 (inkludert varamedlemmer til PCF). Den 28. endelig vedtak i Senatet. Samme dag tok 47 RPR- og 16 UDF-representanter konstitusjonelt råd. I sin henvisning mener de at lovforslaget undergraver politiets fullmakter, «en av de vesentlige egenskapene til statlig suverenitet» og «respekten for nasjonale institusjoner som forutsetter et rammeverk der institusjonene har overordnet og ubetinget makt». Den 24. sluttet Spania og Portugal seg til Schengen-konvensjonen.

30. juli 1991
Kunngjøring av loven som gir fullmakt til godkjenning av konvensjonen om implementering av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 om gradvis avskaffelse av de felles grensene mellom Tyskland, Benelux og Frankrike (Offisielt tidsskrift av 1. august). Ved vedtak av 25. juli anså Grunnlovsrådet teksten for å være i samsvar med Grunnloven.

desember 1992
Publisering av en rapport av Gérard Larcher, RPR-senator i Yvelines, etter et faktaoppdrag for å undersøke etableringen og funksjonen til Schengen-implementeringskonvensjonen. Rapporten anbefaler å «redefinere strategien» for å åpne grenser i Europa, spesielt på grunn av de økende truslene om narkotikasmugling. Rapporten fremhever økningen i trafikk- og forbruksindikatorer i de viktigste landene som er berørt av avtalen, fordømmer utilstrekkeligheten til feltet for undertrykkelse av ulovlig hvitvasking av penger og tar til orde for en gjenopptakelse av kontrollen av «varene for å bekjempe all ulovlig handel.» , innenriksminister, erklærer at «implementeringen av Schengen-avtalen vil tre i kraft i 1993, uten tvil i første halvdel» og ikke fra 1. januar 1993 som planlagt.

1. januar 1993
Ikrafttredelse av det store indre fellesskapsmarkedet, særlig når det gjelder sirkulasjon, avskaffelse av grensekontroll for menn og varer.

29. april 1993
Kunngjøring fra Alain Lamassoure, delegatminister for europeiske anliggender, om at Frankrike ikke vil implementere Schengen-avtalen i 1993, spesielt på grunn av utilstrekkelig kamp mot narkotikasmugling i Nederland og utilstrekkelig grensekontroll fra Hellas og Italia.

30. juni 1993
Møte i Madrid med ministrene og statssekretærene med ansvar for anvendelsen av Schengen-konvensjonen om fri bevegelighet for personer i Europa. Signatarlandene bestemmer konvensjonens ikrafttredelse 1. desember 1993.

oktober 1993
Delegasjonen fra De europeiske fellesskaps nasjonalforsamling, ledet av Robert Pandraud, stedfortreder for RPR, og Schengen-informasjonsoppdraget til Senatet, ledet av Paul Masson, senator for RPR, ber regjeringen utsette datoen for ikrafttredelse av avtalen om fri bevegelighet for personer, særlig av tekniske årsaker, ettersom Schengeninformasjonssystemet ennå ikke er operativt. På slutten av et ministermøte for Schengen-avtalens undertegnende land, erklærer Alain Lamassoure at datoen for anvendelsen av Schengen-konvensjonen som er planlagt til 1. desember 1993, er utsatt til 1. februar 1994; SIS er ennå ikke operativt og den franske grunnloven må revideres om asylretten.

31. desember 1993
Kunngjøring av lovene som autoriserer godkjenning av tiltredelsesavtalen for kongeriket Spania og den portugisiske republikken til konvensjonen om implementering av Schengen-avtalen om gradvis avskaffelse av kontroll ved felles grenser undertegnet i Schengen 19. juni 1990, som Italia Repubblica sluttet seg til med avtalen undertegnet i Paris 27. november 1990 (Offisiell Gazette av 1. januar 1994).

26. mars 1995
Ikrafttredelse av avtalen som garanterer fri bevegelse av personer og opphevelse av kontroller innenfor grensene til Schengen-området.

april 1995
Den 5. presentasjon for Ministerrådet av et lovforslag om anvendelsen av artikkel 40 og 41 i Schengen-konvensjonen, som gir rett til observasjon og forfølgelse, på territoriet til hver stat, til polititjenestemenn fra nabosignataren. stater. Den 6. fordømte regjeringen i den tyske delstaten Baden-Württemberg Frankrikes avslag på å gi det tyske politiet fullmakt til å straffeforfølge mistenkte på dets territorium. Samme dag erklærte utenriksminister Alain Juppé at «Schengen-området» må gi franskmennene mer sikkerhet, og forbeholder seg muligheten til å forlate systemet hvis det ikke gir tilstrekkelige garantier. Den 28. møte i Brussel i «Schengen»-eksekutivkomiteen, for en innledende evaluering av ikrafttredelsen av avtalene.

28. juni 1995
Kunngjøring fra Frankrikes statsminister Alain Juppés anmodning om seks måneders utsettelse for anvendelsen av Schengen-avtalen (prøvetiden forventes å utløpe 1. juli).

september 1995
Den 5. annonserte Jacques Chirac, republikkens president, styrking av grensekontrollen på grunn av terrortrusselen som tynger Frankrike. Han anser kontrollen under Schengen-konvensjonen som utilfredsstillende og «utelukker ikke» at Frankrike vil stille spørsmål ved sin deltakelse i Schengen-systemet dersom det ikke blir bedre. Den 19. kunngjorde Jacques Chirac at «mest sannsynlig vil Frankrike måtte be om (…) opprettholdelse av grensekontroller» utover 1. januar 1996, uten å anvende hele Schengen-avtalen. Den 20. anså Johan Vande Lanotte, belgisk innenriksminister, den franske posisjonen som «hyklerisk», som består i å be partnerne om å forbedre effektiviteten til Schengen-systemet, og favorisere opprettholdelsen av grensekontroller.

oktober 1997
Kunngjøring av lover som gir tillatelse til å godkjenne Østerrikes og Hellas» tiltredelsesavtale til Schengen-konvensjonen (EUT 22).

desember 1997
I en felles pressemelding kunngjør republikkens president Jacques Chirac og statsminister Lionel Jospin at de i fellesskap tar over det konstitusjonelle rådet for den europeiske traktaten i Amsterdam. Den 31. anså det konstitusjonelle rådet at traktatens bestemmelser om fri bevegelse av personer var i strid med grunnloven, særlig de som gjelder asylrett og visumpolitikk, som skader «de vesentlige vilkår for utøvelse av nasjonal suverenitet».

mai 1999
Kunngjøring av loven som gir fullmakt til godkjenning av samarbeidsavtalen mellom Belgia, Tyskland, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Italia, Spania, Portugal, Hellas, Østerrike, Danmark, Finland, Sverige, kontraherende parter i Schengen-avtalen og -konvensjonen og Island og Norge om avskaffelse av personkontroll ved fellesgrensene (EUT 26). Island og Norge, som ikke er medlemmer av EU, ble med i Schengen-området gjennom en samarbeidsavtale med undertegnende landene. De har alle rettigheter knyttet til avtalene, med unntak av retten til å delta i beslutningsprosessen. Kunngjøring av lovene som gir tillatelse til godkjenning av Danmarks, Finlands og Sveriges tiltredelsesavtale til konvensjonen om implementering av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 om gradvis avskaffelse av kontrollen ved de felles grensene (EUT 26).

29. mai 2000
Rådet for Den europeiske union godkjenner Storbritannias anmodning fra mars 1999 om å samarbeide om visse bestemmelser i Schengen-regelverket (politi og rettslig samarbeid i straffesaker, bekjempelse av narkotika og SIS-systemet).

28. februar 2002
EUs råd godkjenner anmodningen fra Irland i juni 2000 om å delta i visse bestemmelser i Schengen-regelverket.

15. januar 2003
Bruken av Dublin-systemet er garantert av en ny database kalt Eurodac. Denne databasen lar deltakende stater identifisere asylsøkere så vel som personer som ulovlig har krysset en ytre grense til «Dublin-området».

1. september 2003
En rådsforordning av 18. februar, kalt Dublin II, integrerer bestemmelsene og prosedyrene knyttet til asylpolitikken i EU i europeisk lov. Dette nye instrumentet gjelder for asylsøknader siden 1. september 2003. I 2013 ble Dublin III-forordningen innført.

2004
Sveits inngikk en assosiasjonsavtale med Schengen-området i 2004 som ble godkjent i en folkeavstemning med 54,6 % i juni 2005.