I disse dagene og ukene vil verdensmesterskapet i cricket bli spilt i India. Og det var der sensasjonen oppsto.

Afghanistan, av alle mennesker, er på vei til å utføre et mindre sportsmirakel. Ikke mange nordmenn forstår dette.

I motsetning til en milliard eller to andre steder i verden.

Det er faktisk steder i idrettens verden hvor navnene Braathen, Bråthen og Ingebrigtsen ikke betyr noe når vi diskuterer dette fenomenet vi kaller idrett.

Haaland er neppe et navn som vekker mer enn et hevet øyenbryn.

I stedet er all oppmerksomheten din rettet mot sporten som har sett den mest sette singelkampen over hele verden i år. Mot Clásico. Før Super Bowl.

Fuglums følelser

Den tidligere kollegaen jeg nevnte må også ha et navn. Han heter egentlig Arve Fuglum. Så han spurte meg om denne følelsen.

Fuglum er kjent som mangeårig fotballkommentator og Lillestrøm hadde slått Vålerenga dagen før. Men han gjør det – med all respekt – hver dag.

Selv det faktum at HamKam tapte hjemme for Haugesund ville ikke ha overrasket mange sør for Stange.

Det kan også bli finalen i Rugby-VM, som ikke er en sport som får nok oppmerksomhet her til lands. Men Sør-Afrikas dramatiske seier over New Zealand var langt fra oppsiktsvekkende.

Det som ikke umiddelbart slo meg var Fuglums sanne lidenskap.

Han er blant de få som har kommentert cricket på norsk riksdekkende TV. Første gang det skjedde var i 2004, sammen med Tariq Mir. Senere kommenterte han også cricket sammen med den nåværende presidenten for cricket, Yousuf Gilani.

Nå kunne han fortelle meg at Afghanistan hadde slått Pakistan for første gang i det pågående verdensmesterskapet i India.

Stor interesse for India

Verdens mest folkerike nasjon leder mer eller mindre gjennom det seks uker lange mesterskapet. Også fordi opprinnelseslandet så langt har vært helt eksepsjonelt. India vant alle de 8 kampene.

Dette skaper en atmosfære blant rundt 1,4 milliarder indere, hvor man mistenker at de fleste av dere er opptatt med cricketheltene deres.

Totalt 10 land deltar i VM. Alle spiller mot alle. De fire beste går videre til semifinalen.

Finalen går søndag 19. november i Ahmedabadpå et stadion oppkalt etter den nåværende statsministeren, Narendra Modi.

Slik er det i de mest folkerike demokratiene.

Tilskuerkapasiteten er på litt imponerende 132.000. Ikke ett sete vil ikke være tilgjengelig når finalen starter om morgenen norsk tid. Med India som et av lagene, tror alle.

Selv den nevnte presidenten i norsk cricket, Yousuf Gilani, sammenligner hjemmenasjonen med Manchester City når det gjelder suverenitet – «hvor det også er Haaland, Salah og Ronaldo på laget».

Interessen for nasjonalsport er ennå ikke stor i India. Det samme gjelder Pakistan, Bangladesh, Sør-Afrika, Sri Lanka, Australia og mange andre deltakernasjoner.

Inkludert et urolig Afghanistan.

Kampen mellom naboer og erkerivaler India og Pakistan i starten av VM sies å være den eneste kampen, uavhengig av sport, i verden som vil tiltrekke seg flest tilskuere i 2023.

Cricket kommer hjem

Det eneste landet som ikke ønsker å snakke så mye om heltene sine akkurat nå, er England. Tittelforsvarerne kommer snart hjem i skam etter bare én seier på syv kamper. De britiske løvene hadde aldri gjort det verre i et verdensmesterskap.

Og så er sportsoverskriftene i England ikke preget av Premier League-helter, men snarere av kriseoverskrifter – hvor det engelske presset er usedvanlig godt, må det legges til – samt gjennomtenkte analyser av et engelsk landslag som ikke har klart å leve opp til forventningene. Vi har sett det før.

Alt for Afghanistan

I stedet er Afghanistan den store positive overraskelsen i turneringen. Ikke bare slo de England i et verdenscup for første gang. De har ikke hatt mer enn én samlet verdenscupseier før i år, og det går tilbake til 2015.

Nå har de allerede fire.

Med seieren mot Australia på tirsdag er afghanerne bare én seier unna en sensasjonell semifinaleplass.

Svært få nordmenn forstår seg på wickets, løp og omganger. Meg selv i størrelsen inkludert.

Men vi kan alle forstå betydningen av en unik idrettsprestasjon for et folk som i flere tiår måtte fokusere på alt annet enn sport.

Og fordi vi er en liten nasjon, har ingen tillit til hvem som til slutt vil lykkes mot den større nasjonen.

Dette er grunnen til at vi alle bør rote oss til Afghanistan. Med noen forbehold.

Stengt for kvinner

I løpet av den første perioden med Taliban-styret i landet var nasjonalsporten forbudt i lang tid. Etter at islamistbevegelsen tok tilbake makten i 2021, fryktet mange at det samme kunne skje igjen. Men det var ikke slik.

Så lenge du ikke er kvinne, vel å merke. Hele det afghanske kvinnelandslaget måtte rømme landet da Taliban tok tilbake makten og all idrett fortsatt er forbudt for kvinner. .

Men blant mennene klarte de å gjennomføre en nasjonal serie og skapte på den bakgrunn et kraftigere landslag, bokstavelig talt, enn de noen gang hadde hatt før. Selv om forberedelsene til VM i stor grad fant sted i India, Pakistan og Dubai.

I en verden hvor sport ikke betyr noe, bør disse VM-kampene kunne bety alt for noen timer av gangen.

Så det blir denne tirsdagen i varmen i Mumbai. Når Afghanistan kan oppnå noe nasjonen aldri har vært i stand til før.

Og her i nord burde vi kanskje prøve å legge hoppene og fluortestene til side og heller krysse fingrene for en enkelt sensasjon i en idrett vi ikke skjønner noe av.

Hvis det ikke regner, vær forsiktig. Cricket er en av to verdensidretter som ikke kan spilles i regnet. Den andre er tennis. Så du vet det også.

Og for de som endelig lurer på noe veldig viktig, så langt har vi bare nevnt:

Kvinnene spilte sitt mesterskap sist vinter. Australia ble verdensmestere etter å ha slått vertsnasjonen Sør-Afrika i finalen.

Afghanistan deltok definitivt ikke.