Samantha Ohlanders gjør opprør på platen og på scenen

Lill-Babs lampe henger over det store bordet i det som en gang var et klasserom på Sörbys landsbyskole, en grusom greie med vinblader av metall og drueklaser. Men den tilhørte Lill-Babs, og selv om hun har vært død i fire år, henger ånden fortsatt over Järvsö, landsbyen med «nærmest fjellbeite til Sverige» og de raskest stigende eiendomsprisene i landet.

Samantha Ohlanders hadde dette å bli bearbeidet som voksen, utvandret og returnert til landsbygda. Dette med å komme fra et sted, tilhøre, forholde seg til stedets identitet og utvikling. I likhet med Barbro Svensson har han «sterke bånd til Hälsinglann».

Nå har Samantha Ohlanders gitt ut ny plate og ny forestilling – «The Rural Uprising» – som skal på turné til våren og høsten.

Hun er godt utdannet fiolinist, ett år i Malung, ett år i Norge og tre år ved Det Kongelige Musikkhøgskole, men opptrådte etter å ha laget «Fäbodland», «Nationalparken» og «Matriarkerna»-oppsetningene sammen med venninnen og artisten. kollega Sara Parkman som også snakket sommer i P1 sammen med 2018.

Nå gjør hun jobben på egenhånd med bandet sitt, Byalaget. Han jobbet med manuset under pandemien. På baksiden har den Folkteatern Gävleborg og Riksteatern.

– Du har en maktposisjon på en scene, og så vil jeg bruke den posisjonen til noe viktig, eller noe du føler. Da liker jeg å finne en bue, fortelle ting med humor, legge til nye lag.

Selv om tittelen er litt skarp det er helt og holdent hans tema. Samantha Ohlanders har i mange år sittet i styret i «Ungdom på landsbygda», en organisasjon som ifølge sitt manifest ønsker å utfordre storbynormen, gi stemme til kampanjen og kreve en kulturell infrastruktur i hele landet.

Når Samantha Ohlanders snakker om sitt landlige opprør, handler det også om å utfordre det kapitalistiske systemet, det som med sine sentrifugale krefter fordeler ressursene så ulikt mellom by og land og mellom mennesker.

– I år er det valgår og for en gangs skyld ser bygdesaker ut til å ha en plass i debatten. Men det gjør meg trist at partiledere stadig undervurderer oss som bor her bare når vi snakker om drivstoffproblemer. Jeg tenker mer på hvordan et annet system kan være. Når vi må begynne å tenke på hvem våre utopier kan være, må vi begynne å tenke på visjoner om andre måter å leve på.

– Men, fortsetter han, i en viss forstand kan opprøret allerede ha begynt, for vi som bor her har allerede valgt en annen vei: ut av det urbane, lønnsomt og effektivt.

– Vi kunne like godt ha gått lenger. Jeg tror å bo her kan være mitt opprør.

Musikken til albumet og forestillingen har eksistert lenge. Og selv om Samantha Ohlanders har brukt sine 10 000 timer på å pusle over populærmusikkdialekter, presisjon og antikvarisk teknologi, er «The Rural Uprising» ingen tradisjonell plate for fiolinister. Her sameksisterer imidlertid mange påvirkninger; valgsanger, gammelmetall, psykedelia, synthesizere og middelaldersk hellig musikk. Melodiene er viktige og de utspiller seg.

– Musikk er det du hører, men i forestillingen havner det i en sammenheng.

Det meste er spilt inn her i skolens aula, i lyset av Lill-Babs lampe. Sambon Staffan Jonsson, som også er musiker, hjalp til og la til instrumenter og diverse venner ga ordre.

Järvsö har de siste årene blitt en slags populærmusikk Nashville, et sted musikere beveger seg. De jakter hjem i konkurranse med skiløpere og terrengsyklister som søkte seg nordover fra Stockholm til et landlig liv under pandemien som kan kombineres med fjernarbeid og feriestedets friluftsaktiviteter.

– Dette er litt komplisert, sier Samantha Ohlanders. Mange steder ville gjort hva som helst for å se en utvikling som den vi har i Järvsö akkurat nå.

– Det ironiske er at det du prøver å selge er en sjarmerende idé om livet på landet og «landsbyfølelsen», men samtidig er det kvalitetene du bygger. Åkerjorda gjøres om til tomter med fritidsboliger. Bygg kjernen i det du prøver å selge. Akkurat det jeg liker med Järvsö.

Kommer fra et sted det er åpenbart viktig for Samantha Ohlanders, et sted hvor nesten alle vet hvem hun er, og at faren hennes er mannen som syklet over USA, at bestefaren hennes er birøkter og kruttmann. Gir trygghet.

– På et eksistensielt nivå er jeg ikke truet av innvandring og turisme, Järvsö har mange lag og hierarkier. Men det plager meg at lokalbefolkningen ikke blir prioritert i utviklingsarbeidet. At kommunen satser på sykkelveier for turister i fjellet, men at det ikke er sykkelvei langs den trafikkerte motorveien som fører til skole og butikk. Järvsö fikk prisen «Sustainable Destination», men det er vanskelig for oss som bor her å leve bærekraftig.

– Risikoen er å bli et sted som er til for innbyggerne.

Andrea Gutierrez

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *