Nordmenn kutter i offentlige utgifter og øker skattene. Som et resultat, i første kvartal 2021, falt deres offentlige gjeld samlet med 7,8 milliarder SEK, eller 4,8 %. Den totale gjelden til innbyggerne i fjordlandet er nå på nesten 153 milliarder kroner, mot nesten 172 milliarder i 2020, og er på et rekordlavt nivå.

Neste år blir heller ikke annerledes. Høyre som trakk seg etter å ha tapt valget etterlot sosialdemokratene med et svært restriktivt budsjettforslag. Det er antatt at bruken av midler fra Statens pensjonskasse (også kjent som Oljefondet) reduseres med 84 milliarder kroner sammenlignet med i år.

Nordmennene blåser det kaldt

Norge brukte penger fra dette fondet til å finansiere utgifter til pandemien. Den er drevet av overskuddsinntekter fra salg av råolje og naturgass. Kapital kommer ikke så mye fra penger som kommer direkte fra oljehandelen som fra enorme investeringer i internasjonale kapitalmarkeder.

Norske myndigheter har planlagt utgiftene for neste år slik at de ved en ny katastrofe har en reserve av jern. Denne beredskapen for neste krise betyr imidlertid behovet for å stramme beltet og gi opp.

Mindre offentlige penger må påvirkes blant annet av kommuner, som igjen må begrense sine egne hjelpetilbud. Utgiftskuttene vil også ramme Høyere institutt for folkehelse og sykehus.

Etter de konservatives forutsetninger vil drivstoff, alkohol, tobakk, barnepassavgifter, bompenger og årsavgifter for elbiler øke betydelig fra neste år i Norge. Eiere av to leiligheter og fritidsboliger må også regne med høyere skattetrykk.

Regjeringens varslede energiavgiftskutt for neste år viste seg også å være et tomt skall. Skattebetalerne vil ikke føle denne lettelsen nevneverdig i lomma, da det også legges merverdiavgift på denne skatten og satsen på denne skatten i Norge har økt.

Den nye regjeringen i sosialdemokratiet vil ikke ha tid til å velte neste års budsjett og gjøre det mindre finanspolitisk, selv om den ønsker det. Det er for sent for det. Bare korrigeringer vil være mulig. Ifølge eksperter – ganske ubetydelig.

Veien som nordmenn og deres regjering følger etter pandemien er radikalt forskjellig fra den som ble foreslått for polakkene av PiS-regjeringen i neste års budsjett.

Både budsjettet og den polske orden sørger for en generell reduksjon i skatter for de lavest inntektene og pensjonistene, samt opprettholdelse av kraftige sosiale programmer (som 500 pluss eller 13. alderspensjon) under gjeldende forhold.

I tillegg setter regjeringen i gang ytterligere sosiale overføringer i form av tilskudd til boliglån eller familietilskudd fra familiekapital. Og alt dette under betingelsene for en dynamisk voksende offentlig gjeld, som allerede utgjør PLN 1,5 billioner.

Ingen av EU-landene reduserte inntektene sine ved å senke skattene og økte ikke de offentlige utgiftene samtidig. Er veien tatt av myndighetene trygg?

– Den polske budsjettloven går i en helt motsatt retning av budsjettforutsetningene til andre europeiske land som jeg kjenner – sier prof. Paweł Wojciechowski, sjeføkonom for arbeidsgivere i Republikken Polen og tidligere finansminister.

Som professoren påpeker, viser de italienske, irske og estiske budsjettene at statens finansplaner er i full overensstemmelse med de nasjonale planene for gjenoppbygging og økt motstandskraft, som er knyttet til hovedutfordringene som: klimaendringer, behovet for å øke helsen. utgifter og digitalisering.

Det polske budsjettet ignorerer den nasjonale gjenoppbyggingsplanen. Det støtter ikke investeringer, men innenlandsk etterspørsel.

– Den etterspørselsdrevne polske orden må stimulere inntekten til befolkningen, noe som må føre til økonomisk vekst. Ja, den effekten vil inntreffe innen 0,7 prosentpoeng. BNP, men det vil være klokere å stimulere etterspørselen etter investeringer, ikke forbruk – mener prof. Wojciechowski og legger til – Spesielt siden private investeringer er på et lavt nivå i Polen, de laveste på 20 år og mye lavere enn EU-gjennomsnittet.

prof. Wojciechowski påpeker også at budsjettplanene til andre EU-land viser utgifter til energitransformasjon, både på inntektssiden (f.eks. karbonskatt) og på utgiftssiden. Det er ingen ord om dette i det polske budsjettet.

Kjør forsiktig midt i veien

På sin side understreker Jakub Sawulski, leder for makroøkonomiteamet til det polske økonomiske instituttet, at utgiftene til energi ikke kan inkluderes i budsjettet, fordi det – som i tilfellet med byggingen av et kjernekraftverk – vil være en investering av selskaper i statskassen og private investorer.

Han innrømmer imidlertid at i sentrale spørsmål for hele tiåret, som befolkningens aldring, kan og bør staten inkludere slike utgifter i budsjettet, og det gjør den. Et eksempel er fremfor alt økningen i helseutgifter og i mindre grad mer enn 500 programmer, familieomsorgskapital eller boligstøtte.

– For øyeblikket er konsensus slik i Europa at når krisen er overvunnet, kuttes ikke sosiale utgifter plutselig. Snarere er det en fortelling å investere i. På denne måten er det lettere å få økonomien tilbake på sporet, det vil si på veien til rask utvikling – sa Sawulski.

Den sakkyndige mener det ikke er grunn til å slå alarm. Store sosiale programmer, selv om nye skal leveres i 2022, kan koste relativt sett mindre neste år enn i dag. Alt takket være planlagt økonomisk vekst og høy inflasjon, som et resultat av at BNP vil vokse raskere enn sosiale utgifter.

Etter vår samtalepartners mening er det ingen vits i å være besatt av fremtiden til offentlige finanser, og polakkene bør ikke bli skremt av en kraftig økonomisk nedgang om 2-3 år.

– Ingen kan forutse hva som vil skje til da. Vi kunne også hatt en økonomisk vekst på 5 %, men også 2 %. Økonomer kan finne argumenter for begge disse dataene – oppsummerer Sawulski.

Selv en økonom, prof. Ryszard Bugaj innrømmer at finanspolitikk er en kunst med høy risiko for feil.

– I Polen, hvor statsbudsjettet er bøyd mot politiske mål, kortsiktige partiinteresser, kan tillegg av sosiale utgifter som det ikke er inntektsdekning for være farlig – sier prof. Bugaj, men legger også til at hvis han var virkelig dårlig, ville ratingbyråene tatt ham raskt. Og det er ingen forstyrrende informasjon om den polske økonomien.

På spørsmål om vi skal følge Norges vei, eller rettere sagt stramme beltet, eller rettere sagt stien anvist av PiS, sier prof. Bugaj svarer at den sikreste måten er å «kjøre midt i veien».

– Jeg vil imidlertid råde til varsomhet i offentlige utgifter, spesielt ettersom nye, uforutsette omstendigheter kan oppstå, som høyt press knyttet til energipriser – advarer vår samtalepartner.