– På én måned har NO2- og partikkelnivåene falt så mye at 11.000 færre mennesker forventes å dø av vonde luftrelaterte sykdommer i Europa enn om nivåene hadde holdt seg normale, sier sjefanalytiker Lauri Myllyvirta i CREA.
Det forventes også en nedgang i sykdommer knyttet til dårlig luft. Det forventes for eksempel 600 færre premature fødsler, samt færre tilfeller av astma og hjerneslag.
Beregningene tar hensyn til at vær og vind kan påvirke luftkvaliteten. Usikkerheten i dette første anslaget varierer mellom 7 000 og opptil 21 000 liv.
Fra korona-pandemien brøt ut, var det mange beskrivelser av hvordan himmelen ble klarere og luften renere. Mye av dette skyldes at i flere europeiske land har kull- og oljebrenning og trafikk redusert. Portugal, Spania, Norge og Hellas er de landene hvor effekten når det gjelder renere luft er størst.
I Sverige kunne en måned med renere luft ifølge CREA-beregninger ha reddet 300 liv. Nitrogendioksid og partikkelnivåer falt med omtrent en fjerdedel. Hovedsakelig på grunn av reduksjonen i trafikk og transport.
Luftforurensning kan også gjøre oss mer utsatt for virus gjennom redusert lungekapasitet og andre kroniske sykdommer.
– Tallene viser at det er all grunn til å redusere forurensningen, sier Lauri Myllyvirta.
Men faktum at luften nettopp har blitt bedre bør ikke overskygge tragedien som følger etter koronaviruspandemien.
– Mange av tiltakene som gjøres for å redusere smittespredningen forårsaker mye lidelse for mange mennesker. At bruken av fossilt brensel har gått ned er ikke annet enn en utilsiktet konsekvens, sier Lauri Myllyvirta, sjefanalytiker ved CREA-instituttet i Helsingfors.
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
