– Jeg tror feminismebegrepet i svensk sammenheng ofte har vært forbundet med normativ iver, at man vil forby og hindre valgfrihet. Jeg synes det er problematisk, det er ikke slik likestilling skapes, sier sivilminister Erik Slottner (KD), som vanligvis ikke definerer seg selv som feminist.
Målet for regjeringens likestillingspolitikk er at kvinner og menn skal ha lik makt til å forme samfunnet og sine egne liv. I motsetning til den forrige sosialdemokratiske regjeringen, definerer ikke denne regjeringen seg selv som feministisk.
Ekot spurte statsminister Ulf Kristersson og hans 23 statsråder om de kaller seg feminister eller ikke.
13 av dem svarer klart ja, inkludert Ulf Kristersson selv. «Selvfølgelig. I den forstand at jenter og kvinner skal ha samme rettigheter og muligheter som gutter og menn. Og slik er det ikke i dag», sier statsministeren.
Sju statsråder beskriver ikke seg selv som feminister, men understreker at likestilling er et sentralt tema. Utenriksminister Tobias Billström (M) er en av dem.
– Det er en tendens til å tilsløre innholdet i politikken, å kalle seg feminist, fordi det er så mange ulike definisjoner og ulike politiske, nærmest ideologiske oppfatninger av hva det innebærer.
Fire av statsrådene lar seg ikke plassere enkelt. Det gjelder for eksempel bygdeminister Peter Kullgren (KD).
Hun definerer seg selv som «stort sett ikke» feminist. «Men hvis definisjonen er likestilling, like rettigheter, muligheter og plikter for både menn og kvinner, så har jeg ikke noe imot å bli kalt feminist, eller en mann med sunn fornuft.»
I motsetning til moderatene og KrF er de liberale et feministisk parti. For partileder Johan Pehrson, som er arbeidsmarkeds- og integreringsminister, er det nærliggende å kalle seg feminist, men det spiller liten rolle at regjeringen ikke er feministisk, sier han.
– Det spiller ingen rolle hvordan du definerer deg selv, det viktige er hva du gjør.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
