Forskere som er aktive innen global helse advarer mot risikoen ved å nedprioritere kontroll av pandemien og at Sveriges rykte som internasjonal samarbeidspartner er i fare.
– Når Sverige nå trekker på utviklingsforskningen som ble bygget med svenske skattemidler og som har bidratt til å øke kapasitet, samarbeid og opplæring av forskere, vil andre aktører tjene på det i stedet. Det har gått utenom noen at russiske interesser i afrikanske land øker.

Det er dette Susanne Guidetti, professor ved Karolinska Institutets ergoterapiavdeling, forsker på i Sverige, Danmark og Uganda.

Vedtak med umiddelbar virkning
Susanne Guidetti er også medlem av Utviklingsforskningskomiteen til det svenske forskningsrådet. I slutten av juni fikk hun beskjed på e-post om at Utenriksdepartementet hadde besluttet å trekke tilbake midler til utviklingsforskning, det vil si forskning som kan støtte utvikling i lav- og mellominntektsland.

Avgjørelsen trer i kraft umiddelbart og berører rundt 250 forskere som allerede har sendt inn søknaden til det svenske forskningsrådet.
– Sjokk er kanskje et sterkt ord, men jeg ble veldig overrasket, sier Susanne Guidetti.

Hun og de andre i forberedelsesgruppen hadde allerede hatt et innledende møte og delt ut spørsmålene til gjennomgang. Susanne Guidetti, med 28 søknader på pulten, tok seg tid til å begynne å lese og la merke til at det var solide søknader fra etablerte forskere.
– Jeg vet også av erfaring hvilket arbeid som skjuler seg bak en søknad, sier han.

Tilliten svekket i Sverige
Anna Mia Ekström, klinisk professor i global infeksjonsepidemiologi ved Karolinska Institutet, mener at nedprioritering av utviklingsforskning risikerer å undergrave tilliten til Sverige som partner.
– Avgjørelsen vakte også overraskelse internasjonalt fordi Sveriges stemme har vært unik og viktig innen forskning knyttet til global helse, som pandemikontroll, seksuell og reproduktiv helse, abort og LHBTQ-spørsmål.

Han anser det som klart at regjeringens vedtak ikke ble innledet av noen kvalifisert analyse.
– Å ikke investere i pandemiforebygging der internasjonalt forskningssamarbeid er sentralt, gjør ikke Sverige tryggere. I stedet drar land som Russland og Kina nytte av det, og investerer tungt for å etablere en tilstedeværelse i Afrika.

Uttak av subsidier til utviklingsforskning vil også gjøre det vanskeligere for svenske forskere å søke om andre midler, for eksempel fra EU og USA, sier Anna Mia Ekström.
– Vi blir lite attraktive som partnere i internasjonale samarbeid dersom vi ikke har et ryggsekkbudsjett som kan dekke faste kostnader og lønn. USA og de fleste EU-land går i motsatt retning og satser stort på global helseforskning.

«Bak er det ideologi»
Hun legger ikke særlig vekt på argumentet om at midler til utviklingsforskning «er mer nødvendig i Ukraina enn på universiteter», slik utenriks- og handelsminister Johan Forsell (M) sa det.
– En relativt liten sum (180 millioner reds.anm) vil neppe være avgjørende for milliardhjelpen til Ukraina.

Det er snarere et ideologisk spørsmål, observerer Anna Mia Ekström, og understreker at det er en spesifikk demontering av hva som har med global utviklingsforskning å gjøre. I tillegg til midler fra det svenske forskningsrådet trekker regjeringen på Sidas bilaterale forskningsprogram og støtte til WHOs forskningsenhet for reproduktiv helse, påpeker han.

Det svenske universitets- och høgskoleforbundet (SUHF) grep raskt inn med et skarpt brev stilet til utdanningsminister Mats Persson (t.v.) og ba om et møte med ham og utenriksminister Tobias Billström (til venstre) om avgjørelsen.

SUHF stiller spørsmål ved at avgjørelsen ble tatt uten forutgående dialog med berørte forskere og universiteter og mener det som skjedde er bortkastet tid og penger for forskere.

I brevet påpeker SUHF også at kunnskapsministeren vanligvis understreker viktigheten av å verne om den akademiske friheten. Ifølge SUHF er det imidlertid vanskelig å lukke øynene for trender mot økt politisk styring og beslutningen om å trekke tilbake subsidier til utviklingsforskning er et tydelig eksempel på dette.