EU-kommisjonen la tirsdag 14. desember frem en reform av Schengen-området. «Som alle suksesser, må Schengen styrkes for å møte de mange utfordringene,» sa kommisjonens visepresident Margaritis Schinas.

Kommisjonens forslag kan ikke implementeres raskt: Det må legges frem for Europaparlamentet og medlemslandene for forhandlinger.

Denne saken er imidlertid klassifisert som en prioritet av den franske presidenten Emmanuel Macron, hvis land vil overta det roterende presidentskapet i Rådet for Den europeiske union (EU) fra 1. januar til 30. juni 2022. Det franske statsoverhodet ønsket nylig «mer effektivitet» mot irregulær migrasjon.

InfoMigrants gjennomgår bestemmelsene i Schengen-området og dets mulige endringer på migrasjonsfeltet.

Hva er Schengen-området?

Schengen-området er et område med fri bevegelighet for personer. Det er klart at enhver person som kommer inn på territoriet til et av medlemslandene fritt kan krysse en grense, uten kontroll, innenfor dette rommet.

I 2021 samler Schengen 26 stater: 22 av de 27 EU-medlemmene – Bulgaria, Romania, Kypros og Kroatia deltar ikke mens Irland nyter særstatus – samt fire assosierte nasjoner som Norge, Sveits, Island og Liechtenstein.

>> For å (om)lese: Reise til Europa: nye regler for å få Schengen-visum

De siste årene har flere land gjeninnført tilfeldige identitetskontroller ved grensene etter migrasjonskrisen og terrortrusselen i 2015. Nylig har restriksjoner på bevegelse pålagt av medlemsstatene fragmentert dette rommet ytterligere.

Seks land – Frankrike, Tyskland, Danmark, Østerrike, Norge og Sverige – har utført disse kontrollene hver sjette måned siden 2015, godkjent av Schengen-koden på en eksepsjonell og foreløpig basis.

Tilrettelegge for retur etter grensekontroll

Reformen som foreslås av Brussel åpner muligheten for at en medlemsstat kan arrestere en migrant i en irregulær situasjon i et grenseområde og sende ham tilbake til nabolandet han ankom gjennom. Til nå har en person kun kunne deporteres til opprinnelseslandet etter å ha krysset grensen til en medlemsstat.

Denne bestemmelsen har to vilkår. Migranten må stanses som en del av en politiaksjon utført i fellesskap av de to landene, eller det må foreligge en tilbaketaksavtale mellom disse to statene.

>> For å (om)lese: EU: et felles IT-arkiv for å bekjempe ulovlig innvandring

Ved å tillate en slik prosedyre i disse grenseområdene har Kommisjonen til hensikt i størst mulig grad å unngå grensekontroller, som forstyrrer det indre markeds funksjon og fri bevegelse av personer og varer.

– Med våre forslag i dag vil vi sørge for at grensekontroller innføres kun som en siste utvei, på grunnlag av en felles vurdering og i nødvendig varighet, sa EUs innenrikskommissær Ylva Johansson.

Hvis disse kontrollene varer i mer enn 18 måneder, må Kommisjonen gi en uttalelse om deres proporsjonalitet. Dette «er ikke et vetorett», sa Ylva Johansson. Men «jo lengre sjekker, jo flere [l’État membre] han vil måtte argumentere og demonstrere at han har tatt alternative tiltak i betraktning og hvorfor de ikke er nok.

Eksepsjonelle asylprosedyrer ved tilstrømning av migranter

Den europeiske myndigheten ønsker også å svare på utnyttelsen av migranter fra et tredjeland, slik som skjedde i Marokko i mai i fjor eller nylig i Hviterussland.

For å gjøre det mulig for medlemslandene å takle en eksepsjonell migrasjonstilstrømning, og som nylig gjorde for Polen, Litauen og Latvia i møte med migrantankomster, tilbyr den eksepsjonelle asylprosedyrer, særlig ved å forlenge fristene for registrering av søknader.