Rapportert dårligere studenthelse bekymrer Folkehelseetaten

Hvert fjerde år siden midten av 1980-tallet har skolebarn blitt spurt om levekår, livsstil og helse. Nylig kom den siste rapporten, Helsevaner til skolebarn i Sverige 2021/22. I løpet av én leksjon fylte rundt 42 000 barn på 11, 13 og 15 år fra 2000 skoler ut et spørreskjema. Og det er fire områder av spesiell bekymring som krever handling, ifølge folkehelsebyrået:

Stress på skolen fortsetter å øke og trivselen synker. Stress i skolen har fortsatt å øke siden 2009/10. Dette gjelder både jenter og gutter og på tvers av alle tre aldersgruppene. Og trivselen på skolen har fortsatt å synke siden 2013/14. Samholdet blant elevene er dårligere jo mer de blir mobbet.

Omtrent en tredjedel av 13- og 15-åringer rapporterer at de har en langvarig sykdom, funksjonshemming eller andre langvarige helseproblemer, som fastslått av en lege. Dette er en økning fra 2013/14, da andelen var rundt 20 %.

Flere bruker alkohol og snus. Trenden siden slutten av 1990-tallet mot redusert alkoholforbruk har delvis stoppet opp. For eksempel økte andelen 15 år gamle jenter som noen gang ble fulle fra 22 til 31 prosent på fire år. Stadig flere bruker snus. 27 % av 15 år gamle jenter røyker snus sammenlignet med 7 % i 2017/18. Mange sier de bruker nikotinsnus (hvit snus) eller ikke vet hva de snuser. Andre har prøvd cannabis minst én gang i livet: 8 % av jentene og 13 % av guttene har. I 2017/18 var andelen rundt 6 % for jenter og rundt 8 % for gutter.

De bruker færre kondomer. Blant 15-åringer som hadde samleie, var andelen som brukte kondom ved siste sexanledning halvparten av 2009/2010.

– Generelt viser undersøkelsen at det har vært en forverring av levekår og levevaner til skolebarn i ulike områder. Dette må legges merke til av beslutningstakere på alle nivåer, skoleansatte og andre som jobber for å fremme helse og livsgrunnlag for barn og unge, sier folkehelsedirektør Karin Tegmark Wisell i en pressemelding.

Også presentert for første gang resultater etter region.

– Fordi funn nå presenteres på regionalt nivå, kan folkehelsebeslutningstakere og strateger sammenligne sin region med andre i landet. Det kan derfor danne grunnlag for ulike tiltak rettet mot å bedre levekår og livsstil for barn og unge, sier Petra Löfstedt, forsker og studieleder i Folkehelseetaten.

Lakartidningen.se

Milo Pascall

"Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *