Mange er nå glade for at strømkrisen er over og strømprisene er lave. ELLER? Hvordan er situasjonen i det ettertraktede strømmarkedet? I flere dager på rad var strømmen praktisk talt gratis, til glede for alle som har kontrakter med variable strømpriser. Det er greit, ikke sant? Nei, det er en katastrofe, like truende som stigende strømpriser.

De siste lave prisene er delvis basert på vannkraft. Det var høy tilsig i Norrlandselvene, noe som muliggjorde høy vannkraftproduksjon. Når dette sammenfaller med gode vindforhold og derfor høy vindenergiproduksjon, blir resultatet overskudd av strøm i nettet og prisen stuper. På toppen av det er det en enorm økning i solenergi som endelig begynner å gi tilstrekkelig (om enn beskjeden) strøm denne tiden av året.

Svensk vindenergi er delt inn i et A-lag og et B-lag A-laget er vanligvis utenlandseid og støttes av såkalte Power Purchase Agreements (PPA), fastprisavtaler som garanterer eiere 10-15 år av faste priser. B-lagene er de uten PPA, hvis innehavere kan være bønder, bedrifter eller kommuner. Dette B-laget går selvsagt skikkelig dårlig når prisen er null. Du vinner ingenting, verken når det blåser veldig eller når det er for lite vind. Bare et smalt vindu tjener penger. Dette vinduet kjennetegnes ved at det ikke må blåse så mye at det har overskudd, og heller ikke for lite til å redusere produksjonen av strøm. Det antas at disse vindparkeierne sliter med lønnsomheten akkurat nå.

Et tilleggsproblem ser også ut til å være at fordi overføringskapasiteten er begrenset er det ikke mulig å eksportere non-stop, noe blir værende i Sverige og bidrar til et stadig forverret overskudd. Dette inkluderer også at mange av våre naboland, for eksempel Danmark og Tyskland, har en lignende situasjon. Når Sverige har mer å eksportere, trenger det mindre.

Atomkraft kan ikke løse problemet raskt. Atomkraft er notorisk vanskelig å regulere, det eneste som kan gjøres er å stenge reaktorer for drivstoffskift og vedlikehold om sommeren. Dette er også en godt etablert praksis i Sverige og for tiden (mai 2023) er mindre enn halvparten av kjernekraftkapasiteten i drift.

Jo mer vindkraft du har installert i nettet, jo mindre blir «inntektsvinduet». Hvis det var overskudd for et par år siden med en gjennomsnittsvind på for eksempel 10m/s, er kanskje 9m/s i år nok, og med anslått økningstakt i vindkraftutbygging kan det allerede være overskudd kl. 8 m/s på få år. En vindturbin begynner å produsere med ca. 4 m/s og når 50 % av sin maksimale produksjonsverdi ved 8 m/s. Dette ville bety at «gain window» synker til 6-8 m/s, under 6 blir det nesten ingen produksjon og over 8 blir prisen lav eller null. Avvik kan skje, for eksempel hvis det blåser veldig i Skåne, men vinden er rolig i resten av Sverige. Da tjener i hvert fall Scanians planter penger!

Lønnsomheten til alle typer energi vil derfor variere mye avhengig av årstid og værforhold. Men spesielt vindenergi vil få store problemer, da produksjonen er avhengig av vind. Man spør seg hvem som vil investere i vindkraft under disse forholdene? Man lurer også på hvordan vindindustrien har tenkt det hele? Hvis mine tanker er riktige, graver de faktisk sin egen grav med sin aggressive markedsføring. Jo flere vindturbiner du bygger, jo verre blir det.

Men det som er enda mer alvorlig er at så lenge vindkraft kan utvides uten å ta hensyn til de store produksjonssvingningene det medfører, vil ingen ønske å investere selv i kjernekraft eller annen elektrisitetsproduksjon. Risikoen for svært svingende priser er for stor. Hele elektrisitetsmarkedet vil være tjent med prisregulering som dels ivaretar forbrukernes behov for billig og stabil energi, dels gir produsentene mulighet til å tjene på et rimelig nivå, og som også gir langsiktige investorer mulighet til å bygge nye muligheter av ulike slag og, ikke minst utvikle nye teknikker. Regulering er et skittent ord på mange hold, men elektrisitet er ikke et fellesgode. På den ene siden er det livsviktig for alle deler av samfunnet vårt og på den andre siden er det ingen måte å øke salget/inntektene på. Elektrisiteten skal produseres i nøyaktig samme takt som den forbrukes. Verken mer eller mindre. Strømmen som produseres selges også, ingenting «forsvinner på sokkelen» som i andre bransjer.

Hvis ingen investerer i ny kapasitet, vil vi ikke kunne levere strøm 24/7. Den avgjørende faktoren i det svenske strømnettet er en iskald vinterdag med lite vind. Så vindkraft leverer nøyaktig null MW uansett hvor mange spinnere som bygges, vannkraft leverer omtrent halvparten av maksimal kraft som kreves, og kjernekraft overlever muligens noen tusen MW. Men det er ikke nok, og derfor er katastrofen et faktum. Da fryser Sverige.

Fra Sven Olof Andersson Hederot