Venstrepartiet har liten tid. Forslaget om markedsleie i nybygde leiligheter kommer senere i mandatet enn januaravtaleplanen og tvinger Venstre til å handle raskere.
Det er ikke nok å vente på et lovforslag fra regjeringen fordi det er for nærme valget til å bli oppfattet som alvorlig til å true med å kaste regjeringen.
Det er også andre grunner til at det haster. For å true regjeringen trenger venstresiden støtte fra høyrepartiene, som alle har erklært seg klare til å felle Löfven-regjeringen. Problemet for V er at moderater og KrF samtidig er på regjeringens side i den egentlige saken, de innfører gjerne markedsleie for nybygde leiligheter. Hvis venstrepartiet venter på regjeringens lovforslag, så er det en risiko for at høyrepartiene kan felle regjeringen, men fortsetter å stemme gjennom markedsleie.
Husleiespørsmålet er det andre av to «mistillitsløfter» som partiet har gitt for å rettferdiggjøre løslatelsen av Löfven-regjeringen etter en kraftig intern hodepine og med stor motvilje. Den første gjaldt stillingsvern i LAS.
I LAS-nummeret V klarte aldri å bli skutt. Selv om LO ennå ikke har tatt til orde for å lempe arbeidsvernet, har avtalen mellom arbeidsgiver-, regjerings- og arbeidstakerforeningene splittet LO-forbundene på en måte som har lammet venstrepartiet. I utgangspunktet tapte Nooshi Dadgostar kampen om LAS.
Dette øker behovet for å vise fasthet i utleiespørsmålet på et tidlig tidspunkt. Og ikke, som med LAS, la regjeringen sette timeplanen.
Like siden V har suspendert sin LAS-policy til aksjene i LO, har hun nå suspendert sin leiepolitikk hos Leieboerforeningen. Så lenge partiet kan framstille seg som leietakernes utstrakte arm i Riksdagen, kan tøff handling mot regjeringen forsvares.
Dersom regjeringen derimot skulle involvere Leieboerforeningen i en transaksjon, svært lik den Kommunal och Metall kom frem til i LAS-spørsmålet, vil situasjonen umiddelbart bli mye vanskeligere å håndtere for ledelsen. Dette er nok et argument for rask handling. Leieboerforeningen er også mindre lojal mot en S-ledet regjering enn den partisammenslåtte LO-ledelsen.
Men det er langt fra risikofritt for Nooshi Dadgostar til å true med å kaste regjeringen i husleiespørsmålet.
For det første er det pedagogisk vanskeligere enn stillingsvern. Millioner av svensker forstår og sympatiserer med ideen om sterk ansettelsesbeskyttelse. Betydelig færre forstår eller frykter hva som vil skje dersom Riksdagen tillater markedsleie på en i utgangspunktet liten andel av nybygde leiligheter. Leiligheter som allerede med dagens system ville bli tillatt
sette høye husleie.
For det andre, kom igjen Sosialdemokratene går til et hensynsløst motangrep. Nooshi Dadgostar vil bli anklaget for å ha styrtet regjeringen sammen med Sverigedemokraterna og risikert å bli erstattet av en høyreorientert regjering ledet av Jimmie Åkesson. Dadgostar vil bli anklaget for å være totalt uansvarlig at han ønsker å styrte regjeringen før han i det hele tatt vet hvordan lovforslaget ser ut. Det vil med andre ord blåse ørene til Dadgostar.
Som i LAS-saken vil statsminister Stefan Löfven prøve å kjøpe seg tid og si at det fortsatt er uklart, at de rådgivende organene skal få gjøre jobben sin, at også regjeringen og samarbeidspartiene trenger tid til å utdype.Et forslag. Og han vil nok sørge for at i hvert fall ikke sosialdemokratene har til hensikt å gi en lov som setter leietakernes sikkerhet i fare.
På kort sikt kan det bli vanskelig for Venstre å vinne debatten om et mistillitsforslag og partiet risikerer å miste sympati. Håpet til partistrategene er at denne kostnaden er en respektfull investering i det kommende valget og fremfor alt i dannelsen av en regjering som følger valget.
håpet til V er at den blotte trusselen vil tvinge regjeringen til å trekke seg tilbake i husleiespørsmålet. I så fall blir det et nervøst kyllingløp som Löfven blir sittende fast i lenge. Resultatet kan bli at regjeringen tar et oppgjør med Senterpartiet og Venstre om noe som Venstre kan betegne som et uttak.
Det kan også føre til at regjeringen faktisk blir avsatt, men så kommer tilbake fordi venstreorienterte partier ikke vil løslate noen andre under noen omstendigheter.
Myndighetene. Spørsmålet er om det da blir en annen leiepolitikk. Venstrepartiet har med andre ord mye å tenke på.
«Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert.»