«Det som brukes er konvensjonell teknologi fra olje- og gassindustrien. Dette er teknikker som har eksistert lenge, i utgangspunktet siden olje- og gassleting startet. Dette er den samme prosessen, men omvendt: du pumper ned i stedet for opp , sier Christian Bernstone.

Imidlertid har teknikker for innsamling, modellering og måling av data avansert siden 1996, så det har blitt lettere for ingeniører å forutsi hvordan karbondioksid vil virke i ulike geologiske formasjoner når det først er injisert. Utover det har det skjedd store fremskritt innen karbonfangstteknologi, hvor prosesser har blitt mer energieffektive.

Den nye teknologien lar også skip som frakter flytende karbondioksid pumpe karbondioksid inn i væskeinjeksjonsplattformer. Derfra pumpes karbondioksidet direkte inn i lageret, i stedet for å legge en rørledning fra bakken. Denne teknikken er viktig fordi forekomsten vanligvis ikke vil ligge ved siden av kilden, som i tilfellet med Sleipner.

Selv i å finne nye steder å lagre karbondioksid kan CCS-industrien – kanskje litt ironisk nok – dra nytte av olje- og gassindustrien. Det er ikke bare verktøyene som er like. Den typen geologiske formasjoner hvor det kan dannes olje- og gassforekomster er også egnet for lagring av karbondioksid. Og det er fjell med data fra tidligere olje- og gassleting som kan brukes til å lete etter steder å lagre karbondioksid.

Lovgivning er nå på plass for å sikre trygg lagring
Et annet punkt som har utviklet seg er lovverket. Da karbondioksidlagring startet på Sleipner-feltet i 1996, fantes det ingen spesifikk lovgivning om CCS. Siden den gang har imidlertid lovgivere i Europa, USA og andre deler av verden utviklet strenge regler.

I EU har CCS-direktivet vært gjeldende siden 2009, og selv om Norge ikke er medlem av EU, er direktivet innlemmet i norsk lov gjennom EØS-avtalen.

CCS-direktivet tar sikte på å eliminere enhver betydelig risiko for lekkasje eller skade på menneskers helse eller miljøet. Et av kriteriene for å få tillatelse til å starte et CCS-anlegg er å demonstrere at lagringen er nøye overvåket og sikret over tid for å unngå mulige tap.

Dette betyr at Vattenfall og andre selskaper som ønsker å kjøpe lagringssystemer kan føle seg trygge på at karbondioksid vil bli håndtert trygt, sier Christian Bernstone.

– Du kan være trygg på at eksisterende regelverk har strenge krav som må oppfylles for å kunne gis en lagringstillatelse, sier han.

Det var heldig at norske avgifter bidro til å få kommersiell karbonlagring i gang for snart 30 år siden, sier Bernstone. Det har gitt oss enorme mengder informasjon og vi har lært mye som vi kan bruke i kampen mot klimaendringene, som nå har blitt mer presserende enn noen gang. Karbonlagring kan bli et viktig verktøy, spesielt for å redusere karbondioksidutslipp i sektorer hvor utslippsreduksjoner er vanskelig å oppnå, som sementproduksjon og luftfart.

«Det viktigste er at vi har lært at lagring av karbondioksid virkelig fungerer etter hensikten,» avslutter Christian Bernstone.