Setninger:

I løpet av de neste to årene skal Norge forsøke å overbevise land rundt om i verden til å gjennomføre et forbud mot å teste atomvåpen. Det er en oppgave de neppe vil klare å løse.

Dette er en kommentar. Setningene i teksten er forfatterens egne.

«Konferansen for å lette ikrafttredelsen av traktaten om forbud mot kjernefysiske tester» holdes fredag ​​i FNs hovedkvarter i New York. Deretter overtar Norge sammen med Panama presidentskapet for denne konferansen, som arrangeres annethvert år. Panama og Norge, med utenriksminister Anniken Huitfeldt i spissen, tar dermed på seg en oppgave de neppe vil klare å løse, nemlig å overbevise land som USA og Kina om å ratifisere denne traktaten.

Avtalen om forbud mot kjernefysiske tester (CTBT) ble forhandlet frem av 44 land og vedtatt av FNs generalforsamling 24. september 1996. Siden den gang har 187 land signert traktaten og 178 av dem har ratifisert den. Somalia er foreløpig den siste signaturstaten etter tiltredelsen 8. september i år.

Stormaktene er utenfor

Til tross for nesten universell støtte, har ikke atomprøveforbudet ennå trådt i kraft. Dette skyldes en klausul i den 27 år gamle avtalen om at alle 44 land som deltok i forhandlingene må ratifisere den før avtalen blir gyldig og blir en del av folkeretten. Dette var et land hvor alle hadde tilgang til atomteknologi.

Åtte av disse landene har ennå ikke godkjent traktaten, nemlig USA, Kina, Egypt, Iran, Israel, Nord-Korea, Pakistan og India. De tre siste signerte heller ikke traktaten.

«Det er større bekymring nå enn på lenge om trusselen fra atomvåpen,» sa Robert Floyd på en pressekonferanse i New York torsdag.

Floyd leder CTBTO, en Wien-basert organisasjon som fører tilsyn med CTBT-traktaten. Men siden traktaten ennå ikke har trådt i kraft, leder han et «provisorisk teknisk sekretariat» som består av 300 personer. Organisasjonens hovedoppgave er å arbeide for universell anerkjennelse av forbudet mot alle former for atomprøvesprengning.

CTBTO er også ansvarlig for å lage et verifikasjonssystem for å sikre at ingen kan teste atomvåpen uten oppdagelse. Wien-kontoret har også et datasenter som mottar informasjon fra overvåkingsstasjoner i forskjellige land. Når Nord-Korea – eller et annet land – har utført en prøveeksplosjon, får CTBTO-medlemslandene informasjon om hvor den skjedde og dens størrelse innen to timer.

«Det toårige mandatet vil bidra til å støtte Norges rolle i å fremme nedrustning og ikke-spredning,» heter det. Oversikt over Utenriksdepartementet om hovedprioriteringene under årets FNs generalforsamling.

Nord-Korea vest

Fram til 1996 ble det utført mer enn 2000 eksplosive atomprøver over hele verden. Siden årtusenskiftet er det bare Nord-Korea som har gjennomført slike atomvåpenprøver. Floyd påpeker at traktaten etablerer en universell norm som de aller fleste land anerkjenner, men som ikke er omgjort til et bindende folkerettslig forbud.

– Det er ulike grunner til at de åtte landene ikke har ratifisert traktaten og vi samhandler med hver av dem individuelt, sier Floyd.

I løpet av de neste to årene vil Norge og Panama hjelpe CTBTO å presse verden mot et totalforbud mot prøveeksplosjoner.

Det skal mye til for å lykkes. Nord-Korea gjennomførte sine prøvesprengninger til tross for massiv internasjonal kritikk og tunge sanksjoner fra FNs sikkerhetsråd. I USA må en internasjonal traktat som CTBT godkjennes av to tredjedeler av Senatet i Washington før den kan ratifiseres. I dagens politiske klima i USA er ikke dette realistisk.

På konferansen i New York fredag, den trettende av sitt slag, vil deltakerlandene vedta en erklæring som oppfordrer de gjenværende statene til å ratifisere og signere så snart som mulig. Sivilsamfunnsorganisasjoner er også invitert til å delta, inkludert ICAN – International Campaign to Abolish Nuclear Weapons, som mottok Nobels fredspris i 2017.