For fire år siden kom Hanna Öberg ut av ingenting og ble olympisk mester. Nå var det lillesøsteren Elvira som tok sølvet.

– Å kunne dele dette er kjempebra. La oss ta denne medaljen sammen. De har nå også to OL-vinnere hjemme, sier Elvira Öberg etter å ha tatt seg tid til å snakke med foreldrene Viktoria og Tomas.

– Det er klart jeg drømte om det da du så medaljen for fire år siden og du var en del av et lag hvor mange har tatt medaljer. Jeg ville også ha medalje. At jeg klarte å få det til i dag er jeg utrolig stolt, sier Elvira Öberg.

Men så, i 2018, trodde hun kanskje ikke at hun skulle være på et OL-palle akkurat nå, bare 22.

I motsetning til storesøsteren Elvira gikk videre i karrieren i samme alder. I vinter vant hun verdenscuppen på en måte som ga henne beskjed om at sprint var hennes store gjennombrudd i OL.

– Nå vet jeg at jeg ikke går tomhendt herfra. Det er en god følelse, samtidig ville det vært fint å komme hjem med mer enn én medalje.

To ganger denne kvelden så Hanna Öberg søsteren Elvira på storskjerm på OL-skiskytterstadion. Første gang han skulle ut på en strafferunde, så søsteren hans et glimt og forsto at han kjempet om topplasseringene på sprinten.

Andre gang så hun Elvira feire sølvmedaljen med det svenske laget da hun selv ga intervjuer og skyndte seg til målområdet for å delta.

– Jeg er veldig, veldig glad for Elviras skyld i dag. Jeg er også rørt. Det var lenge siden jeg så henne så nervøs før et løp. Imponerende å møte pressen, Hanna Öberg elsker sin yngre søsters løp, hvor hun var en favoritt etter tidligere vinterkonkurranser.

Hanna Öberg ble selv nr. 19, hun hadde tre bom, men kjørte bra. Også slått av Anna Magnusson, sjuende, og Linn Persson, som var tolv.

Etter en start på operativsystemet at hun hadde vært lat, hadde Elvira Öberg bestemt to ting. Han ville ikke overse noe. Når det kom til den andre og siste stående skytteren, visste hun at hun hadde en sjanse til å gjøre noe veldig bra. Han følte at han måtte ta noen sekunder til mellom skuddene for å legge dem ned.

– Jeg fikk ikke noe gratis, men jeg følte meg utrolig fokusert. Følelsen da jeg klarte å sette siste tonehøyde var så god at den ikke ble til en sirkel.

Den andre detaljen var at det ikke ville være et tiendedels sekund ekstra å ta av kroppen når hun krysset målstreken. Og det var ikke tilfelle, forsikret han.

Den norske Mars Olsbu Røiseland som tok gullet kunne ikke sjokkere. Imidlertid oppnådde hun kommandoen og drev bort fra Italias Dorothea Wierer de siste kilometerne. Det løpet ga sølv.

Elvira Öberg har nå et godt utgangspunkt for jaktstarten på søndag. Han er et halvt minutt bak Røiseland, som er i toppform.

Hvor god kan man bli, undrer en norsk journalist?

– Jeg har noen år på meg før jeg blir gammel som Mars, sier han om nordmannen. Med litt mer erfaring vil jeg nok sikte på absolutt form også, selv i høyden. Men jeg gleder meg til søndag. Mars må kjempe i begynnelsen av jakten. Jeg slo henne tidligere.