Astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er folkesykdommer med høy prevalens i de nordiske landene, inkludert Sverige [1-4]. De bærer på en stor sykdomsbyrde og høye kostnader for både den enkelte og samfunnet [5, 6]og det er bevis på at sykdommene er mer vanlig blant individer med lav sosioøkonomisk status [7]. Spesielt tobakksrøyk, men også en viss yrkesmessig eksponering, har lenge vært identifisert som en viktig modifiserbar risikofaktor, fremfor alt for utvikling av KOLS, men delvis også for astma. Disse eksponeringene er mer vanlig blant personer med lav sosioøkonomisk status, noe som kan bidra til helseforskjeller. I medisinsk forskning er utdanningsnivå, yrke og inntekt tre ulike faktorer som ofte brukes som indikatorer på sosioøkonomisk status.

Flere svenske forskergrupper har i flere tiår deltatt i godt utviklet nordiske samarbeid, spesielt om astma. Eksempler på slike er deler av European Community Respiratory Health Survey (ECRHS), Reno [8] og Rhinessa [9]også basert på ECRHS og spesifikt studerer viktigheten av livsstil og eksponeringer over generasjoner, så vel som det registerbaserte Nordstar [10].

I 2017 startet Nordic Epilung Study, et nordisk samarbeidsprosjekt mellom Obstructive Lung Disease in Norrbotten (OLIN) Studies i Norrbotten, West Sweden Asthma Study (WSAS) i Västra Götaland, Trøndelag Health Study i Nord-Trondelag (HUNT) i Norge og forskningsgrupper innen Finess-studier med sentre i Helsinki, Seinäjoki og Vaasa i Finland. Målet med Nordic Epilung var å identifisere modifiserbare risikofaktorer for astma, KOLS og luftveissymptomer gjennom en multidisiplinær og multinasjonal tilnærming. Sosioøkonomiske aspekter gjennomsyret prosjektet og styrken lå i at alle sentrene hadde samlet inn kliniske data siden midten av 1990-tallet ved bruk av lignende metoder.

Den totale studiepopulasjonen inkluderer svært store tilfeldige utvalg av befolkningen på hvert sted. Omtrent 37 000 individer, Finland 12 000 og Norge 65 000 er inkludert i Sverige, som er studert gjennom både gjentatte tverrsnitts- og longitudinelle studier som er utført med lignende metoder siden midten av 1990-tallet. En stor styrke ved prosjektet er at populasjonsbaserte data samlet inn via spørreskjemaer og kliniske studier med fokus på astma, allergier og kols kunne knyttes til nasjonale registre.

Nordic Epilungs multisenterstudier har ikke bare vist at astma og luftveissymptomer er mer vanlig i Norge og Sverige enn i Finland, men også at nivåer av inflammatoriske markører og forekomst av allergisk sensibilisering generelt er lavere i Finland. [11, 12]. Epilung viste også at diagnostikken av obstruktive lungesykdommer er forskjellig mellom Sverige og Finland, men også mellom områder innen land. Blant personer med luftveissymptomer var prevalensen av diagnosen astma høyere i Norrbotten, mens diagnosen KOLS eller kronisk bronkitt ble gitt oftere til personer med luftveissymptomer i Västra Götaland og Seinäjoki–Vasa enn i Norrbotten og Helsingfors. Studien viste også at blant personer med luftveissymptomer var det mer vanlig at kvinner ble diagnostisert med astma enn menn. [12]. Forskjeller mellom land kan delvis forklares med at Finland har strengere kriterier for diagnostisering av astma og forskrivning av astmamedisiner. Foreløpige data tyder også på at astma fortsatt er en sykdom forbundet med økt dødelighet.

Epilung påpeker at det fortsatt er sosioøkonomisk ulikhet i byrden av obstruktiv lungesykdom, for eksempel er lav utdanning assosiert med lavere nivåer av astmakontroll [13]og spesielt kvinner med lav inntekt har hyppigere astma- og luftveissymptomer [14]. Diagnosen ligger trolig i en kompleks årsakskjede mellom symptomer og sosioøkonomi. På den ene siden kan enkelte yrker forårsake eller forverre obstruktiv lungesykdom, på den andre siden kan for eksempel utdanningsnivået og utsiktene til spredtbygde strøk påvirke viljen og ønskeligheten til å søke behandling. I Sverige har utdanningsnivået økt og røyking har gått ned de siste tiårene (Figur 1), mens inntektsforskjellene i samfunnet har økt. Andelen røykere har gått ned særlig blant personer med høy utdanning, mens andelen overvektige i befolkningen har økt, spesielt blant de med lav utdanning. Siden både røyking og overvekt påvirker både luftveishelse og sosioøkonomi, er det av interesse å studere om sammenhengene har endret seg over tid. Funn fra Epilung- og OLIN-studiene i Norrbotten illustrerte tidsmessige trender i forholdet mellom ulike sosioøkonomiske markører og astma- og bronkittsymptomer de siste tiårene. Noen nøkkelfunn er at styrken til sammenhengen mellom lav utdanning og astma hadde en tendens til å avta fra 1996 til 2016, mens det ikke var noen klar økende eller avtagende trend i styrken til sammenhengen mellom lavinntekt og astma. [15]. Epilung har også vist at det er ulike mønstre i sammenhengen mellom inntekt og utdanning og yrke og astma [14]. Dette viser hvor komplekse sammenhengene mellom sosioøkonomi og sykdom er, der sosioøkonomisk status kan sees på som en indikator på årsaksrisikofaktorer. I tillegg til kjente risikofaktorer som røyking og visse yrkeseksponeringer, er sosioøkonomi også knyttet til livsstilsfaktorer som kosthold og fysisk aktivitet, som igjen er relatert til sykdomsutvikling. Det er sannsynlig at andre dimensjoner som er viktige for helse, som sosial kontekst og livsstil, også delvis kan reflekteres av sosioøkonomi.

Innen Nordic Epilung har vi også identifisert problemstillinger som kompliserer forskningssamarbeid mellom nordiske land. Det viste seg at etikkanmeldelsene i forskjellige land tolket og brukte den nye databeskyttelsesforordningen (GDPR) ulikt. For eksempel, i Finland, var skriftlig samtykke fra alle personer som tidligere hadde deltatt i studien nødvendig for uttak fra nasjonale registre. Dataanalyser måtte også utføres separat på hvert sted, da det ikke var mulig å utføre aggregerte analyser. Samlet sett krevde jobben mer ressurser enn forventet. Så var det verdt det? Ja, absolutt, spesielt siden noen av dataene i registrene ellers ikke er tilgjengelige og data fra befolkningsstudier ikke finnes i registrene.

Til dags dato har Nordic Epilung generert totalt 15 originaloppgaver og to doktorgradsstudenter har fullført sine avhandlinger i løpet av prosjektperioden. Det pågår for tiden fem PhD-prosjekter og flere vitenskapelige artikler. Dermed har prosjektet skapt en fruktbar arena for samarbeid både innad i og mellom land og banet vei for fremtidige felles samarbeidsprosjekter. I Sverige har samarbeid innen Nordic Epilung også bidratt til utviklingen av Stellar-prosjektet, hvor det er utviklet en nettbasert informasjonsportal om forskningsfunn fra OLIN og WSAS, med ambisjon om at andre svenske studier slutter seg til . Portalen tilbyr populærvitenskapelige sammendrag av forskningsfunn (www.andassverige.se) og tilbyr forskere en oversikt over eksisterende og pågående studier og data for å fremme videre forskningssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt (www.breathesweden.se ).

Oppsummert er det forskjeller i forekomst og diagnose av obstruktive lungesykdommer mellom land, men også mellom ulike deler innen hvert land. Det er også forskjeller i sykdomsbyrde som er knyttet til kjønn og mellom individer med ulik sosioøkonomisk status. For å få omsorg på like vilkår, må omsorgen ikke balanseres med behov, slik at de mest pleietrengende får færre ressurser. Til tross for at vi har denne kunnskapen i dag, er ulikheten klart fortsatt i de nordiske høyinntektslandene Sverige, Norge og Finland. Dette bør fortsatt legges merke til på alle nivåer: av den enkelte, av omsorgspersoner og av beslutningstakere.