Psykisk sykdom er et av de største folkehelseproblemene av alle, sa sosialminister Jakob Forssmed (KD) under fredagens pressekonferanse der strategien ble presentert. Hun fortsatte med å påpeke at mer enn én av fem unge kvinner opplever alvorlig psykisk stress. En av fire svensker opplever livet som meningsløst, fire ganger flere enn i 2003. Og halvparten av sykefraværet er knyttet til psykiske lidelser.

I 2020 ga den forrige regjeringen, som var sosialdemokrat, Nasjonalt helse- og velferdsråd og Folkehelseetaten i oppgave å utvikle en strategi for psykisk helse og selvmordsforebygging. Totalt var imidlertid 26 myndigheter involvert, pluss en rekke andre aktører som kommuner og foreninger. Nå, tre år senere, er tiårsstrategien klar.

– Den brede deltakelsen fra aktørene er også unik fra et internasjonalt ståsted, sa generaldirektør i Folkehelseetaten Karin Tegmark Wisell under pressekonferansen.

Og han fortsatte:

– Tidligere investeringer i området var preget av en kortsiktig visjon, var spredt og hadde ikke en systematisk oppfølging.

Strategien har fire overordnede mål: bedre psykisk helse for hele befolkningen, færre tapte i selvmord, redusere ulikhet i psykisk helse og redusere negative konsekvenser av psykiatriske tilstander. Disse må på sin side nås gjennom en rekke delmål, som å styrke selvmordsforebyggende arbeid og bedre kunnskapsutvikling. Myndighetene har også utviklet et oppfølgingssystem.

– Vi har (tidligere) lagt for lite vekt på systematisk oppfølging som i et bredt perspektiv følger opp om vi går i riktig retning. Så oppfølgingssystemet vårt lar oss følge både prosesser og resultater globalt, sa generaldirektør for det nasjonale helse- og velferdsrådet Olivia Wigzell på pressekonferansen.

Mye av arbeidet gjøres i regionene: hvordan skal vi gå frem for å stimulere til utvikling mot de ulike delmålene?

– Regjeringen starter nå et forarbeid med denne strategien. Vår ambisjon er selvsagt at en nasjonal strategi på dette området skal ha størst mulig gjennomslagskraft. Det blir saker som vi må diskutere med regionene og kommunene, svarte Jakob Forssmed på spørsmålet.

Olivia Wigzell påpeker at det er flere initiativ som regioner jobber med, som utvidede hjemmebesøksprogrammer for familier og implementeringsarbeid for å få kunnskap om for eksempel ADHD og autismespekterforstyrrelser.

– Med mer integrert oppfølging kan vi se hvordan vi kan integrere ulike innsatser på hverandre og styre ressurser på en bedre måte enn i dag. Jeg tror ingen region vil bli overrasket over det vi foreslår, men jeg føler det jobbes med disse spørsmålene.

Kommunikasjon vil utgjøre en viktig del av strategien, understreket Karin Tegmark Wisell.

– Dette vil være rettet mot hele samfunnet og vi blir nødt til å hjelpe hverandre i hele samfunnet.

Du kan lese det grunnleggende om strategien Folkehelseetatens hjemmeside.

Lakartidningen.se 2023-09-01