Det var natt til tirsdag 28. desember at flere sentrale datasystemer ble brutt hos Amedia, Norges nest største mediekonsern, som eier rundt 80 lokal- og regionaviser i Norge.

Angrepet rammet hovedsakelig produksjonen av papiravisene som skulle komme ut dagen etter, onsdag 29. desember, noe som gjorde at 78 aviser ikke ble publisert i det hele tatt denne dagen. Også torsdag 30. desember var det store problemer med utgivelsen av flere papiraviser. Nettavisene ble ikke berørt, men ble publisert som vanlig i dagens dager.

For mange av lokalavisene var det første gang siden den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig at de ikke publiserte som forventet.

– Det er et angrep på ytringsfriheten. Folk over hele Norge er avhengige av lokalavisen sin for å følge med på det som skjer i samfunnet og politikken og for å kunne delta i samfunnsdebatten, sier Gunnar Bodahl-Johansen.

Han er medieekspert som har vært lærer og forsker ved blant annet Norsk institutt for journalistikk og Norges kreative kunsthøgskole og tidligere sjefredaktør i Fredrikstads Blad, en av lokalavisene som nå er rammet av l hackerangrep.

Få tilgang til abonnentinformasjon

Hvem eller hva som står bak angrepet etterforskes fortsatt av Amedia sammen med politi, nasjonale sikkerhetsmyndigheter og Datatilsynet.

– I lys av de pågående etterforskningene, politietterforskningen og risikoen for at hackere kan dra nytte av informasjonen Amedia frigir, kan vi foreløpig ikke gi mer detaljert informasjon om årsaken til angrepet, sier Pål Nedregotten, administrerende direktør i Technology og Given til Amedia i en pressemelding 4. januar.

Amedia hevder å «jobbe hardt» for å kartlegge hva som kan ha skjedd med personopplysningene og abonnentene som er omfattet av dataangrepet. I tillegg til de alvorlige problemene med utgivelsen av papiraviser, ble også abonnementssystemet der personopplysninger om aviskunder finnes i, rammet.

– Amedia jobber nå ut fra at kundedata kan kompromitteres. Dersom personopplysningene har havnet feil, vil de registrerte bli informert så snart som mulig. Det vil gjelde både kunder og ansatte, sier Pål Nedregotten og sier problemene er alvorlige.

«Skadelig mediekonsentrasjon»

Gunnar Bodahl-Johansen ser på den økende konsentrasjonen av medieeierskap som et stort problem og mener angrepet viser systemets sårbarhet.

– Det er klart at når noen kan stoppe mange aviser samtidig, er det et angrep på ytringsfriheten. Og dette betyr at mediekonsentrasjon er et problem. Jeg har støttet dette lenge. Det at så store og sterke konsern kjøper og eier så mange lokalaviser som de har i Norge, dette gjelder både Amedia og Schibsted, gjør dem til enorme maktfaktorer og viser også hvor enkelt det er å angripe ytringsfriheten gjennom et angrep i denne måten.

Er avis cybersikkerhet for dårlig?

– Det er selvfølgelig også et problem. Men utgangspunktet mitt er hvordan journalistikken påvirkes. Og at Amedia aldri har tatt sikkerhet på alvor før. Det er ikke bra at aviser ikke kan komme ut på flere dager.

Monopolrisiko

Om et enkelt hackerangrep kan slukke utgivelsen av mer enn 80 lokalaviser over hele Norge er et demokratisk problem, sier Gunnar Bodahl-Johansen.

– Uten fri journalistikk som daglig leverer nyheter, analyser og debatter, blekner demokratiet. Aviser er demokratiske prosjekter, dette er grunnleggende. Og det er viktig å ta hensyn til den prinsipielle debatten om at mediekonsentrasjon er skadelig.

Trond Tystad, foredragsholder og tidligere Arbeiderparti-lokalpolitiker i Norges nest største by, Bergen, skriver i en artikkel i Bergensavisen, en annen av lokalavisene det gjelder, at vi fortsatt ikke vet hvem eller hva som sto bak nettangrepet. Det kan være noen unge mennesker som leker en liten guttespøk, et forsøk på utpressing fra nasjoner eller organisasjoner utenfor, eller et tilfeldig virus. Men «det må fortsatt undersøkes som om det kan være det verst tenkelige, et organisert angrep på media».

For Bergenavisen står nå papiraviser alene for en tredjedel av det totale opplaget, og abonnenter på trykkaviser uten tilgang til den digitale avisen står for kun en tjuendedel av det betalte opplaget, ifølge Tystad.

«Sånn sett kan vi si at angrepet ikke helt lammet Bergensavisen eller de andre Amedia-avisene. Men angrepet kunne også ha rammet digitale utgaver og produksjon av redaksjonelt innhold, og derfor ville den nest største gruppen av aviser i Norge har blitt eliminert og Schibsted ville hatt tilnærmet monopol på avisene en stund», skriver han.